Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Taletrengt ungdom

Skoleelever som konkurrerer i å diskutere? Kan det bli noe spennende da?

Lære for livet: Denzel Washington (t.v.) spiller hovedrollen og er regiansvarlig for dette dramaet om kunsten å argumentere overbevisende for en sak. Washington overbeviser også, både foran og bak kamera.
Lære for livet: Denzel Washington (t.v.) spiller hovedrollen og er regiansvarlig for dette dramaet om kunsten å argumentere overbevisende for en sak. Washington overbeviser også, både foran og bak kamera. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||DVD: «The Great Debaters», som av uforståelige grunner har fått den «norske» tittelen «The Challenge» er en typisk sportsfilm, en slik rørende historie der laget av tapere og underdogs mot alle odds går seirende ut i siste bilde. En typisk sportsfilm, ja, rent bortsett fra at den ikke dreier seg om sport.

Brenner intenst
Vi er i det strengt rasedelte Texas en gang på 30-tallet. Melvin Tolson (Denzel Washington) er en collegeprofessor som brenner intenst. Både for de fattige landarbeidernes rett til å organisere seg, og for at elevene i hans debatteam skal få lov å kjempe mot team fra «hvite» skoler. Han er en vaskeekte idealist som ikke er redd for å sette livet på spill. Å være svart i Sørstatene og å tale den herskende, hvite klassen midt imot, var farlig den gangen.  

Elementær retorikk
«The Challenge» tegner et troverdig bilde av ei tid som følels veldig fjern, både i tid og rom, men som egentlig ikke er det. Folk blir ikke i samme grad lynsjet grunnet hudfarge lenger, men rasismen lever fremdeles i beste velgående. Frykten for folk som tenker annerledes og ukorrekt i forhold til politikk, skaper også frykt. I store deler av verden er «sosialist» fremdeles et skjellsord. For ikke å snakke om «kommunist». Jeg er også litt opptatt av selve ideen om å konkurrere i å argumentere. Å bruke retorikk som redskap for å score poeng. Man får tildelt et tema som for eksempel «Kan man noen gang skape fred ved å bruke vold», og så får de to lagene i oppgave å argumentere for og imot. Så vidt jeg vet fins det ikke noe slikt i norsk videregående skole i dag, men det kunne det kanskje vært gjort noe med? Det er en alternativ måte å hevde seg på for de som ikke løper fortest eller hopper høyest. Dessuten er litt kunnskap om elementær retorikk aldri å forakte.

image: Taletrengt ungdom

Snill og god
Denzel Washington har vunnet flere av filmverdenens tyngste priser sitt skuespill. Regidebuten «Antwone Fisher» (2003) var ikke heldig, men nå overrasker han. Spesielt lykkes Washington i personinstruksjonen, de unge skuespillerne skaper alle fine karakterer av lagmedlemmene. Forrest Whittaker gjør seg også godt i en birolle, og Washington sjøl lager en type som er både snill og god, men som samtidig er både kompleks og gåtefull.

Fra virkeligheten
Historien er basert på virkelige hendelser. Men manusforfatterne har åpenbart ikke følt seg for bundet av alt det. De tar seg friheter, både for framdriftens skyld og for å ikke ødelegge feel good-stemningen som er helt nødvendig for en film som dette. Det føles litt merkelig at vårt lag alltid får i oppgave å debattere for de riktige og edle holdningene, når hele poenget med disse konkurransene er å være så god at man vinner debatten — selv om det man argumenterer for det motsatte. Men skitt au.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!