Taliban på Tinget

Aktørene bak «Hent soldatene hjem» må være klar over at vi nå lever i ett globalt sikkerhetspolitisk rom som bringer med seg et alvor og et ansvar som er nytt.

Norsk Afghanistan-debatt kan ha direkte og farlige effekter for nordmenn i felt. Taliban er aktør i vår politikk som vi i deres. Det er direkte politiske dynamikker mellom det som skjer i felt og hjemme: Vi lever i en fredslogikk her hjemme og blir sjokkert når det er krigshandlinger med skadde og falne. Vi er desto mer attraktive som mål for Taliban og andre opprørsgrupper. De sikter seg logisk inn mot de nasjoner som er lettest å påvirke.

Det farlige paradokset er at jo mer motstand vår deltagelse i ISAF får på hjemmebane, desto mer utsatt blir nordmenn i felt for kidnappinger, attentater og angrep. Dette gjelder ikke minst sivile aktører som ikke kan beskytte seg like godt som militære.

Den nye globale sikkerhetspolitikken som typisk sett består av vestlige aktører i internkonflikter versus geriljagrupper er preget av asymmetri og globalisering på samme tid.

Dette krever to ting i hodet. Det ene er at krigen ikke skal vinnes. Det andre er at det viktigste slaget er politisk og utkjempes her hjemme, ikke i felt:

Bruken av militærmakt mot en gerilja er ikke en krig mot en tradisjonell fiende. Det er heller en aksjon mot opprørere, noen ganger med konvensjonell væpnet motstand, slik som i den norsk-tysk-afghanske offensiven mot Taliban nylig. Geriljakrig vinnes aldri uten at folket er med vinneren, derfor er «hearts and minds» selve nøkkelen. De sivile virkemidlene er derfor de viktigste. De militære skal «rydde plass» slik at de kan virke.

Men når motstanderen opptrer rasjonelt gjennom terrormetoder, tør ikke de sivile aktørene arbeid i felten. Da forpurres hele prosjektet. Veibomben og selvmordsbomben er Talibans valg av våpen fordi de taper hver gang de møter vestlige militære styrker. Våre styrker er totalt overlegne militært, men Taliban trenger ikke å vinne over oss. De har mye mer tid enn oss. De kan vente.

Vi skal heller ikke vinne over dem. Vi skal rett og slett holde dem nede ved å holde dem vekk i tilstrekkelig grad til at sivile aktører kan agere. Poenget med det militære virkemiddel er altså det britene kaller «imperial policing» – holde territoriet stabilt nok til at de sivile virkemidler faktisk kan virke.

Militærmakten har alltid en politisk hensikt, og i stabiliseringsoperasjoner er denne veldig klar: Dersom de sivile virkemidler ikke spiller hovedrollen, er den militære innsatsen bortkastet. Det er derfor ille at bistanden til Afghanistan fra Norge kun utgjør 2,5 % av vårt bistandsbudsjett.

FARLIG DEBATT: Når debatten om å trekke seg ut av ISAF kommer hver gang det er en norsk fallen, er det akkurat hva Taliban ønsker seg, skriver Janne Haaland Matlary. Foto: SCANPIX
FARLIG DEBATT: Når debatten om å trekke seg ut av ISAF kommer hver gang det er en norsk fallen, er det akkurat hva Taliban ønsker seg, skriver Janne Haaland Matlary. Foto: SCANPIX Vis mer

Å vinne krigen mot en gerilja betyr å skape et bærekraftig samfunn. Det er altså aldri et valg mellom militære og sivile virkemidler, det er enten begge eller ingen. Forslag om mindre militære virkemidler mot mer sivile er like meningsløse som det motsatte. Ideen om at sivile virkemidler er nok, er drømmerier.

Det nye med dagens globale geriljakriger er at den politiske kampen utkjempes i ett rom, primært her hjemme – ikke gjennom militær motstand, men gjennom terrorangrep som har en klar politisk hensikt. Den er å ramme de NATO-land som har svakest fundert politisk støtte til ISAF. Det er land som Tyskland, som er meget motvillig mot å ta militær risiko; og det er land som Canada og Nederland som allerede har lidd så store tap at opinionen er uhyre splittet omkring videreføring. Nederland sier nå at man skal ut om to år. Tyskland har utbetalt store løsesummer og byttet Taliban-fanger mot en tysk ingeniør etter massivt press fra opinionen hjemme. Italia har gjort det samme. Talibans mål er at NATO svekkes gjennom å splittes. Om ett land trekker seg fra ISAF, åpner det for at flere gjør det. Alliansen er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.

I dagens globale sikkerhetspolitikk er felten i Afghanistan og seminarene i Oslo det samme politiske rom. Vi lever i «realtid», dvs. at aktører der påvirker aktører her, og omvendt. Dette har radikale implikasjoner: Kidnapping av nordmenn eller store norske tap vil ha direkte effekt på norsk politikk, hvilket er hensikten. Dette stiller helt nye krav til norske politikere og aktører i den sikkerhetspolitiske debatt: De må agere i en global politisk logikk. Når debatten om å trekke seg ut av ISAF kommer hver gang det er en norsk fallen, er det akkurat hva Taliban ønsker seg. De vet da at norske falne gir stor politisk effekt her hjemme.

De som setter i gang en slik debatt på et slikt tidspunkt– selv om det er en demokratisk rett – er også ansvarlige for de politiske implikasjoner den har. Debatten må et demokrati ha, men den bør tas i forkant av en militær operasjon, ikke mens den pågår for da får selve debatten taktiske implikasjoner.

Videre må politikerne som sender ut norske styrker si veldig klart fra at det sannsynligvis blir tap og skader. Man kan selvsagt kun forsvare tap for formål som er tilstrekkelig viktige, dette krever da stort politisk lederskap og ansvar. I de fleste vestlige land har politikerne vært unnfallende mht. å gjøre det klart at man gikk inn i krigshandlinger når man ble med i ISAF. Dette var en gedigen feil, både militærtaktisk og etisk. Tåleevnen for egne tap varierer med både militær kultur og oppdragets viktighet. Dersom det er avklart på forhånd at tapsrisiko er realiteten, kan ikke Taliban og andre geriljagrupper påvirke gjennom kidnappinger og attentater med samme suksess.

Den egentlige krigen dreier seg faktisk om hvor bærekraftig politikken er, primært her hjemme. Har man styrker ute, kreves det at man tar ansvar for de tap vi måtte påføres og ikke lar seg påvirke av geriljaens terrormetoder. Dette gjelder i ekstrem grad i dagens globaliserte sikkerhetspolitikk. Vil man være aktør, har man sin fulle demokratiske rett til det – men det innebærer en ny type ansvar med alvorlige implikasjoner.

Dette er ikke et felt for amatører.

Taliban på Tinget