TALIBANS VIKTIGSTE rekrutteringsbase har alltid vært blant den pashtunske landsbybefolkningen sør og øst i landet, og blant flyktningebefolkningen i Pakistan. Taliban betyr ganske enkelt studenter - de som søker sannheten - og kjernen i bevegelsen er religiøse ledere og deres nettverk av studenter. De religiøse skolene - madrasaene - har vært sentrale for rekruttering. Også i disse befolkningsgruppene var det omfattende misnøye med Taliban-regimet mot slutten av 90-tallet, grunnet i omfattende tvangsrekruttering, knallhard skatteinnkreving, og kontroll på områder som de fleste oppfattet som strengt privat. Etter at Taliban-regimet falt i 2001 trakk de fleste av støttespillerne seg tilbake til sine lokalsamfunn, der de holdt en lav profil. Noen var fast bestemt på å ta opp igjen krigen, men mange var innstilt på samarbeid med den nye regjeringen.
FREDSAVTALEN FOR Afghanistan ble fremforhandlet i Bonn i desember 2001. Ved forhandlingsbordet var det plass verken for Taliban eller andre som kunne sies å representere den pashtunske landsbybefolkningen. Presidenten, Hamid Karzai, er selv Pashtuner med bakgrunn i det sørlige Kandahar, men etter hvert som kompromissene med Nordalliansen har blitt stadig flere, har han mistet enhver troverdighet hos sine egne. Det er en økende følelse av å være politisk marginalisert. I denne situasjonen kommer Taliban tilbake på banen, og fremstår som det eneste alternativet til regjeringen i Kabul. De tiltrekker seg nye rekrutter både lokalt og i flyktningebefolkningen. De både lokker og truer lokalbefolkning til å vende ryggen til regjeringen og samarbeide med dem. Etter hvert som tilliten til fredsprossessen går i oppløsning, blir det stadig mer fristende å spille på lag med Taliban, også for folk som er skeptiske til hva de står for.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger