MYTER OG SANNHET: Troen på at ytringsfrihet og religions-kritikk står svært sterkt i Norge, er overdrevet. Foto: NTB / Scanpix
MYTER OG SANNHET: Troen på at ytringsfrihet og religions-kritikk står svært sterkt i Norge, er overdrevet. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Tallenes tale er klar: Nei, vi er ikke blitt Charlie

Ett år med intens karikaturdebatt har ikke endret holdningene våre.

Kommentar

Det føltes så nært. Ikke bare fordi det var i Europa. Ikke bare fordi det var i en avisredaksjon. Det skjedde mot en radikal, liberal, religionskritisk satireavis som deler mange av sine idealer med en avis som Dagbladet. Vi har også flere ganger høstet massiv kritikk for våre tegnseriestriper, selv om vår tegner Finn Graff av hensyn til sin egen sikkerhet lar være å tegne Muhammed.

Men det har foregått i langt fredeligere former: vi er er blitt innklaget til Pressens faglige utvalg, og har gått klar av kritikk.

For ett år siden føltes som den mest naturlige ting i verden å slå fast at angrepet var uhyrlig og absurd. Hånlig, religionskritisk satire har en selvsagt plass i vårt samfunn, i alle fall slik vi ser det.

For vi er journalister, og i Fritt Ord sin monitorundersøkelse fra 2014 om ytringsfrihetes kår i Norge kommer det klart fram at vi ser litt annerledes på saken enn befolkningen som sådan. Rapporten er fra før angrepet mot Charlie Hebdo, og undersøker blant annet hva det norske folk mener om påstanden «ytringer som håner religion bør være tillatt».

59 prosent av de spurte journalistene var helt eller delvis enig i at det bør være tillatt. Blant forfattere var andelen enda høyere: 67 prosent. Billedkunstnere var litt mer forsiktige, 46 prosent var helt eller delvis enige.

Hva med hele befolkningensutvalget? Der svarte 60 prosent at de var helt eller delvis uenige i at det burde være tillatt.

Filmregissør Erik Poppe og skribent Kathrine Aspaas var altså ikke så alene som debatten kunne gi inntrykk av, da de gikk ut med kritikk av publisering av Muhammed-karikaturer rett etter Charlie Hebdo-angrepet. Det var de som var i takt med folkemeningen, ikke aviskommentatorene.

Men hvordan står det til nå, ett år etter?

Om drøye to uker, tirsdag 26. januar, presenteres en ny rapport finansiert av Fritt Ord om ytringsfrihetens kår i Norge: «Ytringsfrihetens grenser: Normer, juss og politisk toleranse». Ett av hovedpoengene her har vært å undersøke om det har skjedd noen endringer. Har debatten om ytringsfrihet og krenking etter Charlie Hebdo påvirket oss?

Detaljene og de konkrete tallene holder forskerne tett til brystet, men leder for prosjektet Arnfinn H. Midtbøen, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, forteller at holdningene er overraskende stabile.

- Tendensen er helt klart at det er få endringer. Vi stilte de samme spørsmålene som i forrige undersøkelse, men utvidet også med flere andre spørsmål. Hovedinntrykket vi sitter igjen med er at det tydeligvis skal mer til for å påvirke eller endre holdningene til folk flest. Debatten og oppmerksomheten har vært intens. Selv om dette er spørsmål som engasjerer stort blant journalister, samfunnsvitere og andre, er det ikke nødvendigvis slik at holdninger i befolkningen beveger seg så mye av den grunn. Vi hadde nok forventet større endringer, sier Midtbøen.

Rapporten går dypere inn i spørsmålet om religion og krenkelse enn den forrige, og Midtbøen varsler også at den utforsker ulikhet mellom forskjellige religioner. Om det er større aksept for for eksempel trykking av Muhammedkarikaturer enn av for eksempel tegninger som krenker jøder eller jødedommen.

Rapporter som disse er verdifulle. De viser sannheten bak mytene. Troen på at ytringsfrihet og religionskritikk står svært sterkt i et liberalt samfunn som vårt, er overdrevet.

De som hadde forestillinger om at et dramatisk angrep mot ytringsfriheten ville virke mobiliserende, blir dessverre skuffet. For fasiten er klar: vi er ikke blitt Charlie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook