HORN I SIDEN: Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på vannressurser, har i en mannsalder hatt et horn i siden til bistandsbransjen, skriver vår spaltist. Illustrasjon: Flu Hartberg
HORN I SIDEN: Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på vannressurser, har i en mannsalder hatt et horn i siden til bistandsbransjen, skriver vår spaltist. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Tallenes triumf

Hvis vi først skal ta fram kalkulatoren og regne på syriske flyktninger, får vi gjøre det riktig.

Meninger

Terje Tvedt skrev i forrige uke en lang tekst i Morgenbladet, som har fått masse oppmerksomhet, der han la fram tall på at det er mye dyrere å la syriske flyktninger få komme hit til Norge enn å hjelpe dem i flyktningleirene i Midtøsten. Det er ikke kostnadseffektivt, og dessuten, mener han, er det et slags komplott bak kravet om at Norge bør ta imot 10 000 syrere. Under tittelen «Narsissismens triumf» hevder han at den eneste grunnen til at kravet i det hele tatt er blitt reist, er fordi de norske humanitære organisasjonene er ute etter å mele sin egen kake.

Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på vannressurser, har i en mannsalder hatt et horn i siden til bistandsbransjen. I en rekke bøker og kronikker har han angrepet det humanitære jetsett-sjiktet som gjerne vil redde verden så lenge de får gjøre det i kakhiantrekk i tropiske strøk, med svømmebasseng og privatsjåfører. Kritikken er relevant nok, men rimelig forslitt, og kanskje mer presis for 20 år siden enn i dag. Og når Tvedt nå blander seg inn i flyktningdebatten, går det over stokk og stein.

Utgangspunktet er greit nok: FNs flyktningorganisasjon UNHCR trenger desperat mer penger til mat, medisiner, telt, strøm, etc. til de millionene av syriske flyktninger som har krysset grensene til Jordan og Libanon. I den situasjonen, mener Tvedt, er det galskap av Norge å bruke penger på å bosette syrere i Norge. «Det vil kreve langt større investeringer enn den milliarden Norge nå har gitt til FNs arbeid i nærområdene: Jonas Gahr Støre mente det vil koste rundt to milliarder kroner, departementet har anslått 10 milliarder, Finansavisen minst 44 milliarder. Noen mener det vil koste rundt 70 milliarder.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Setter man opp et så enkelt regnestykke virker det overbevisende. Men tallene er mildt sagt problematiske. For det første er det helt urimelig å sette bistanden vi gir i år og neste år opp mot en teoretisk utregning av hva ti tusen flyktninger vil «koste staten» hvis alle permanent blir boende i Norge resten av livene sine. Rent teknisk kan man ikke sette livsløpskostnader opp mot ett og et halv bistandsbudsjett, det er regnskapsfusk. Vi snakker om den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og den kommer til å kreve internasjonale bidrag i mange, mange år framover.

For det andre kan man ikke la være å ta med de enorme summene flyktninger som bosettes i vesten sender hjem hvert år, «remittances», som det heter i faglitteraturen. Vi vet at somaliere i Norge hver eneste måned sender så mye de kan av det de tjener til slektninger som fortsatt befinner seg i flyktningleirene i Kenya. Globalt vet vi at i 2014 var overføringene fra migranter i vesten til hjemland i tredje verden på svimlende 450 milliarder dollar, bistanden er knapper og glansbilder i forhold. Dermed kan man ikke ha som premiss at en krone til en syrer i Norge er en tapt krone til en syrer i nærområdet, tvert imot.

«Det vil være helt uansvarlig av UNHCR om de i en slik situasjon, da de mangler ressursene til å støtte 11 millioner, skulle oppfordre Norge til å bruke mange flere milliarder på 10 000 flyktninger i Norge», skriver Tvedt, og framstiller det som om dette er noe norske «snillister» har kokt i hop i strid med UNHCRs prioriteringer. Men det er rent tøv. UNHCR har tvert imot på det sterkeste oppfordret det internasjonale samfunnet til å ta imot ca. 380 000 syriske flyktninger som ikke kan beskyttes i nærområdet og som derfor må ut. Det gjelder for eksempel palestinere som har vært flyktninger i Syria og som Jordan og Libanon ikke vil slippe inn. Folk som rent faktisk ikke har noe sted å gjøre av seg. Skal Norge bare snu ryggen til slike grupper? Er det «moralistisk» å bry seg om deres skjebne?

Det andre hovedpoenget til Tvedt er at tallet 10000, som det nå er flertall på Stortinget for å ta imot, er tatt ut av løse luften. Selvsagt er det det. Hvorfor ikke 20 000? 40 000? Men poenget er jo å høyne det stusslige antallet Frp og Høyre har vært villige til å åpne for. Sånn fungerer politikk.