Det viktigste i klimapolitikken er å gjennomføre konkrete klimatiltak. Men det betyr ikke at de beste tiltakene alltid er de som gir raskest utslippskutt.

Vi skal kutte 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn i 2050. Da trenger vi ikke minst teknologiske gjennombrudd. Å satse på forskning i dag gir null utslippskutt neste år, men forskning og teknologiutvikling er likevel noe av det viktigste vi kan gjøre i klimapolitikken.

Det er derfor ikke enkelt å fastslå hvor mye utslippene vil gå ned som følge av et enkelt klimatiltak, eller når de vil gå ned. Den ærligheten bør vi ha med oss i klimapolitikken. Tallgrunnlaget for å beregne utslippseffekter blir likevel stadig bedre, og oppdateres allerede neste år.

Flere, blant annet KrF og Venstre, har etterlyst oppdaterte tall som viser forventet utvikling i klimagassutslippene frem mot 2030. Oppdateringen kommer allerede i perspektivmeldingen i 2017.

Utslippsfremskrivningene som ligger i statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober stammer fra den siste fullstendige beregningen som ble gjennomført. Det var våren 2014. Her snakker vi om krevende beregninger som krever vesentlige ressurser å gjennomføre.

• Les også «Vi må begynne å telle CO₂»

Samfunnet vårt er mangfoldig. Klimatiltak kan få store ringvirkninger på mange samfunnsområder. Derfor kan det være vanskelig å beregne klimaeffektene av enkelttiltak. Det er snakk om utredninger som ofte krever informasjon fra flere næringsaktører, forskermiljøer og direktorater.

Å beregne klimaeffekter av ulike tiltak er ikke gjort i en håndvending. Og når tallene først skal legges frem, er det viktig at de representerer en best mulig vurdering. Derfor kommer oppdaterte tall først i 2017. I budsjettet neste år vil dessuten omtalen av hvor vi skal være i 2030 og hvordan vi skal komme oss dit, være mer omfattende.

Det er forskjell på fremskrivninger og det som er planlagt politikk for å nå målet. Fremskrivningene vi sitter på i dag viser forventet utvikling basert på den politikk, teknologistatus og kunnskap vi hadde da beregningene ble gjennomført i 2014.

Regnestykkene fanger ikke opp fremtidige teknologiske skifter eller politikk-endringer siden den gang. De viser absolutt ikke hvordan regjeringen har tenkt å følge opp klimamålet vi har. For regjeringen viderefører ikke politikken fra 2014. Regjeringen forsterker den løpende. Vi har konkrete eksempler på dette:

• Vi overfører 2,3 milliarder kroner til Enova, for å utvikle og ta i bruk ny grønn teknologi
• Vi gir 71,5 millioner kroner til å styrke forskingsinnsatsen, spesielt rettet inn mot transport. Samlet øker innsatsen for klima- og miljørelatert forskning og innovasjon med om lag 500 mill kroner.
• Vi har overoppfylt nasjonal transportplan-rammen 2014–2017 for jernbaneformål og styrket satsingen på store kollektivprosjekter i storbyene.
• Vi øker omsetningskravet for biodrivstoff
• Vi varsler at nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres ut 2020.

Det er disse satsingene, samt mange flere andre klimatiltak, som vil gjøre at vi beveger oss i retning av lavutslippssamfunnet.