Tam reise til mørkets hjerte

Formsvak roman i Joseph Conrads fotspor.

BOK: Kirsti Bloms siste roman «Kitten» bygger på brev og dagboknedtegnelser fra forfatterens egen grandonkel som reiste til Afrika på begynnelsen av 1900-tallet.

Blom har en spennende historie å fortelle, men bokas formmessige og stilistiske svakheter tar rett og slett luven fra stoffet. Forlag og forfatter burde ha strukket seg betraktelig lenger i arbeidet med denne boka.

Stor kar

Romanen forteller om den litt bortskjemte og overmodige unge nordmannen Kitten som reiser med den belgiske kolonihæren til Kongo, med store ambisjoner om å slå seg opp som stor kar i Afrika. Kitten møter imidlertid på sterk motstand i form av sykdom, krig og et truende indre mørke.

Blom legger seg både tematisk og motivmessig tett opptil klassikeren «Mørkets hjerte» av Joseph Conrad (novellen som var utgangspunktet for filmen «Apokalypse nå!»).

Som hos Conrad handler det om en reise innover i den mørke jungelen, en ytre reise som motsvares av en hovedpersonens indre reise; innover og innover i sitt eget mørke. Men der stopper også sammenlikningen. For i sterk motsetning til sitt forelegg framstår «Kitten» - både språklig og psykologisk - som en halvreflektert og impotent tekst.

Stilistisk svak

Blom lykkes ikke med å få et stilistisk godt grep om sitt materiale. Teksten holdes hovedsakelig i normalprosa, og fortellingen formidles på likefram måte, fra den ene hendelsen til den andre. Språklig er det tidvis direkte dårlig. «Nå kunne jeg drømme virkelige drømmer om å skyte større dyr (...) Afrikas enhjørning, dyret av lys og mørke, om jeg skulle være så heldig å støte på den.»

Blottet for spenning

Dette er ikke bare dårlig skrevet («drømme virkelige drømmer»), det er også blottet for spenning. Kommentarer som «om jeg skulle være så heldig å støte på den», høres lite ut som om det kommer fra en eventyrer, en mann med et truende indre mørke.

Det finnes noen lysglimt i boka, nemlig brevene som Kitten mottar fra Siri, sin forlovede hjemme. Siri framstår faktisk som en mer interessant karakter enn Kitten, og språket hennes har også atskillig mer litterær kraft.