Tam Sejer-start

Så er NRK i gang igjen med noe institusjonen har en lang og rotfestet tradisjon i ikke å mestre: spenningsfylt fjernsynskrim.

Denne gang er riktignok manuset av ypperste kaliber, spenningsdramaet om førstebetjent Konrad Sejer og hans oppklaring av mordet på 15-årige Annie Sofie Holland er skrevet av krimdronninga Karin Fossum.

Hovedrollen er også vel besatt, Bjørn Sundquist gjorde en god figur som den ordknappe og målbevisste førstebetjenten i første episode.

Problemet med Sundquist er at NRK Drama bruker ham i alle krimseriene de lager for tida, han ble sist sett som Iren «Nini» Reppens kollega i serien fra frelsesarmémiljøet. Slikt kjøper muligens seerne når man har med en så god skuespiller som Sundquist å gjøre, men overforbruket kan også ødelegge en series troverdighet.

Og nettopp mangel på troverdighet i miljø og karakterer preget første episode av «Sejer» på NRK1 i går.

Regissør Eva Isaksen er flink med bildeutsnitt og til å få til rytme i fortellingen. Men som instruktør har hun vært for dårlig til å få teaterskuespillere til å koke spillet ned til fengende fjernsynsrealisme. Åpningssekvensene med bygdetullingen Raymond og de pedofile undertonene her, ble overtydelige, politimiljøet liknet mest på rekonstruksjonene i TV3s «Etterlyst» og Sejers besøk hos Annie Sofies foreldre ble så teatralt at da replikken «Hu skulle ikke ha slutta med håndballen» falt, var parodien nær.

Det gjenstår ennå tre episoder. Forhåpentlig tar det seg opp med både overraskende intriger og mer psykologisk nerve. Men første episode i går ble en heller blek «Beck»-kopi med virkemidler og effekter litt for synlige og tydelige. Anslag og intrigeoppbygging var dessverre ikke spennende nok til at andre episode føles som et absolutt must.