Tam slutt

Det er ikke lett å være et band som har frosset fast i tida.

KONSERT: Når de nyeste låtene er over 20 år gamle, reduseres konserten til en ren nostalgitripp, og det er ikke alltid like inspirerende.

Betegnende nok tok ikke Roxy Musics konsert i Frognerbadet ordentlig av før de spilte John Lennons «Jealous Guy». Da hadde det gått en time, og vi hadde vært gjennom i sin tid banebrytende materiale som «Virginia Plain», «Ladytron», «A Song for Europe» og «In Every Dream Home a Heartache».

Men det som var frisk artrock for 30 år siden var nå veldig mye monoton nostalgi. Mye av skylden kan nok legges på lyden, som ikke akkurat var optimal de første 15-20 minuttene, men mest er nok grunnen at Roxy trenger nytt stoff å presentere.

Og da er det ikke nok å ha et megaband på tolv musikere, selv om gitarrekka teller både Phil Manzanera og Chris Spedding. Det er heller ikke et spesielt nyskapende grep å ha med to glitrende dansedamer.

Setlisten var dominert av låter fra Roxy Musics første og nyskapende år, og ryddig som han er, Bryan Ferry (snart 60) lot heller ikke noe av sitt solomateriale lekke gjennom.

Så det har liksom ikke skjedd noe siden 1982 og «Avalon». Dette er for øvrig Roxys andre gjenforeningsrunde etter bruddet, og denne gangen sier ryktene at det skal komme et nytt album. Men akkurat det fikk vi ingen indikasjoner på i går kveld.

Med andre ord ble det en temmelig tam avslutning på en ellers innholdsrik og artig Norwegian Wood-festival. Og selv om det altså løsnet etter «Jealous Guy», så hadde bandet ikke så mye mer i ermet enn tre sanger pluss to ekstranumre («Love is the Drug» og «Do the Strand»). «Such a sad affair», som Bryan Ferry ville sagt det.

 NOSTALGI:  Bryan Ferry og Roxy Music er en ren nostalgitripp - tida stoppet i 1982. Foto: Hans Arne Vedlog
NOSTALGI: Bryan Ferry og Roxy Music er en ren nostalgitripp - tida stoppet i 1982. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer