Tam Woyzeck

«Hva er et menneske?» spør Stein Winge i programmet til Woyzeck. Etter å ha sett hans oppsetning, fristes man til å svare: veldig mye rart.

Selvsagt er det ikke lett å hoppe etter den amerikanske mesterregissøren Bob Wilson. Hans «Woyzeck» i København i fjor, med nyskrevet musikk av Tom Waits, var en milepæl i moderne teater. Sjelden ser man Georg Büchners fragmentariske drama om soldaten Woyzeck så forløst og gjennomarbeidet satt opp.

Morder

Men i John-Kristian Alsakers gigantiske betongveggscenografi på Nationaltheatrets hovedscene, som formidler inntrykk av en hard og kald verden, tar Stein Winge sitt eget grep på den sterke historien om Woyzeck. Den hundsete mannen nederst på rangstigen, som plages av alle, som utnyttes av vitenskapen og bedras av sin kone, og som i en tokt av feber og galskap ender som morder.

Det lyser vanvidd, lidelse og et jaget blikk i Kim Haugens Woyzeck fra første sekund, men det tar tid før Winge lar Woyzecks skjebne komme inn på oss. Svært lang tid.

Imens slippes sirkusnumre, opptrinn, sang, musikk og vitenskapelige eksperimenter ut på scenen med ganske raus hånd i en tidvis burlesk og ekspressiv teaterinnpakning, uten at noen av scenene egentlig fester seg. Det er først når Stein Winge helt mot slutten finner fram til crime passionel-motivet i historien om Woyzeck og Marie (Gørild Mauseth) at ting på scenen skyter fart og former seg til noe som gjør inntrykk.

Sjalusidrama

Det er sjalusien som driver Woyzeck til galskapen i Stein Winges regi. Men den fascinerende og intense studien av et sinn som presses til yttergrensene, som Winge viste oss med Strindbergs «Faderen» for noen år siden, får vi ikke her.

Kim Haugen står solid som den plagede Woyzeck. Dessverre skjer så mye rundt ham at man taper hans skjebne av syne.

SJALUSIDRAMA: Kim Haugen som den undertrykte soldaten Woyzeck i en ikke helt vellykket oppsetning på Nationaltheatret. Premiere i går kveld.Foto: LEIF GABRIELSEN
SJALUSIDRAMA: Kim Haugen som den undertrykte soldaten Woyzeck i en ikke helt vellykket oppsetning på Nationaltheatret. Premiere i går kveld.Foto: LEIF GABRIELSEN Vis mer

På mange måter framstår oppsetningen som en operaoppsetning - uten at man hører operamusikken, bare litt spredte trommer og sang (nennsomt komponert av Åsmund Feidje).

Gjennom marerittaktige vesener som håndverkeren (Stig Henrik Hoff), doktoren (Espen Skjønberg) og kapteinen (Rolf Arly Lund) reiser skuespillet «Woyzeck» en rekke grunnleggende filosofiske spørsmål om liv og moral. Men uten ankerfeste i en scenisk godt fortalt historie, blir spørsmålene svevende, og klarer ikke å treffe slik både de og skjebnen til en aheroisk og fortvilet sjel burde.

SJALUSIDRAMA: Kim Haugen som den undertrykte soldaten Woyzeck i en ikke helt vellykket oppsetning på Nationaltheatret. Premiere i går kveld.Foto: LEIF GABRIELSEN