TREKANTDRAMA: Lee Chang-dongs film er basert på en kort novelle av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Vis mer

Anmeldelse: «Burning»

Tampen brenner ikke i dette hemmelige trekantdramaet

Sørkoreansk film basert på Murakami-novelle.

«Burning»

5 1 6

Drama/thriller

Regi:

Lee Chang-dong

Skuespillere:

Ah-in Yoo, Steven Yeun, Jong-seo Jun

Premieredato:

22. februar 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Beoning»

«Fascinerende hele veien.»
Se alle anmeldelser

FILM: Den kvinnelige hovedpersonen i Lee Chang-dongs film «Burning» mimer at hun skreller og spiser en fiktiv mandarin. Hemmeligheten, sier hun, er ikke å innbille seg at mandarinen er der, men å glemme at den ikke er der.

Skjelett

Slik er tonen gjennomgående i den sørkoreanske filmmakerens nye film, basert på den japanske forfatteren Haruki Murakamis korte novelle «Brenne låver». Handlingen er flyttet fra Tokyo til Seoul, og novellen fungerer mest som et skjelett som i filmen har fått en rik og mer detaljert kledning. Men Murakamis karakteristiske atmosfære er utmerket ivaretatt. Mye er usagt, uforklarlig, tvetydig – og overraskende.

Gåter

Det dreier seg om en to og en halv time lang film, som faktisk ikke oppleves som for lang. En film full av fascinerende gåter. Den begynner som en kjærlighetsakt, utvikler seg til et klassisk trekantdrama der klasseforskjeller spiller en vesentlig rolle, og ender som en thriller.

Stor sult

Alt fortelles fra synsvinkelen til Jong-su (Yoo Ah-in), en ung mann med forfatterambisjoner og tilfeldige jobber. Han løper tilfeldigvis på en barndomsvenninne, Hae-mi (JunJong-seo), som drømmer om å reise til Afrika og lære seg buskmennenes legende om den store sulten, altså en higen etter mening i livet. De to er oppvokst noen steinkast fra grensen til Nord-Korea, til lyden fra konstant høyttalerpropaganda.

Trekant

Jong-sus bråforelskelse blir forstyrret av playboyen Ben (Steven Jeun), en Gatsby-aktig type med Porsche, luksusleilighet og et livstrett forhold til omgivelsene. De tre «vennene» røyker joints og filosoferer over livet, mens Hae-mi danser halvnaken til Miles Davis-musikk og Ben betror Jong-su at hans hemmelige last er å brenne ned drivhus om natten.

Filmen utspiller seg som på sparebluss, men heten blir dirrende etter hvert som plottet utvikles. Jong-su-skikkelsen blir mer og mer storøyd og vantro, helt til en slutt som både er og ikke er forutsigbar. Fascinerende hele veien.

.