Tamt fra Tom

Tom McRae må bevise noe med denne plata, hvis ikke er det over og ut fra plateselskapet.

CD: Den britiske artisten skårer høyt hos kritikerne, men selger ikke nok plater. Selv er han nok glad til hvis han slipper å bli stjerne, og denne gangen slapp han også å få trynet sitt på coveret!

Trenger en hit

Men da NRK1s «Lydverket» møtte ham i London sa han også rett ut at han nå er avhengig av å få en hit-låt - og å selge plater - for å få fornyet tillit hos plateselskapsgiganten Sony BMG. «All Maps Welcome» er derfor ikke den vanskelige andreplata til McRae, men den særdeles viktige tredjeplata. Og noen hit tror jeg ikke ligger gjemt i dette materialet.

Debuten fra 2001 ble bejublet av et samstemmig kritikerkorps, og oppfølgeren «Just Like Blood» (2003) var ikke dårligere. Forventningene til «All Maps Welcome» er derfor høye, og McRae innfrir ikke helt - når lista tross alt ligger så høyt som den gjør.

Innadvendt

Kanskje skyldes det også at han ikke har nyhetens interesse? Vi kjenner Tom McRae nå, og slik får vi ham - det vil si, han er enda mer stillferdig, innadvendt og dempet i uttrykket, nærmere debuten. Likevel bergtar han ikke.

Forrige album, som er lystig i forhold, er også mer produsert (Ben Hiller), og selv om McRae var medprodusent på debuten var det ikke nødvendigvis et så lurt trekk å produsere selv (sammen med Joe Chicarelli) denne gang.

Det betyr ikke at «All Maps Welcome» er en dårlig plate, vi er bare blitt fryktelig bortskjemte. Låtene er ikke like spennende, derfor blir plata også tidvis litt kjedelig.