Tande-P. i toppform

Tande-P har markert at sommerens uforpliktende radiotøv er i full gang.

- Det skal ikke forsvinne en undulat fra Guds jord uten at den forsvinner i «Reiseradioen», ropte Tande-P. i sin karakteristiske falsett noen minutter over ni i går morges. Og markerte dermed at sommerens uforpliktende radiotøv er i full gang.

«Reiseradioen» på NRK P1 er noen få dager inne i sin 37. sesong og må regne med å kjempe stadig hardere for å beholde sitt særpreg. Lenge var den alene om sitt blott til lyst-uforpliktende sommersnakk. Men de siste års utvikling i eteren har skaffet radiopraterne i P1 konkurranse fra alle hold, også sitt eget.

Så mye snakk er det blitt, at radioveteran Torkjell Berulfsen, også kjent fra «Reiseradioen», sa i et avisintervju at dagens ungdom sitter i studio med lua bak fram og med skateboard som skrivebord. De er flinke til å prate, men trår vannet i sine egne ord, sa Berulfsen.

Mot alt dette skal altså «Reiseradioen» kjempe for å holde ratingen oppe. Programmet er likevel - og derfor - nødt til å beholde sitt særpreg; å lage stoff ut av ingenting. Godt for programposten å ha den mer tilårskomne Alf Tande-Petersen i studio, altså. For hans spesiale er nettopp å snu hver stein for å se om det ligger noe av interesse under.

Savnet geit

I går var hans unnskyldning at NRK-Hedmark har startet etterlysning av bortkomne undulater. Og dermed høynet Tande-P. budet og dro i gang et søk etter langt større dyr.

Studiomakker Anders Tangen ble satt til å ta imot telefonene. Og i løpet av noen radiominutter dukket det opp en forsvunnet geit. Som riktig nok har avgått med døden, men som ble borte for bonden i jakt etter tobakk. Og som selvsagt ble gjenfunnet ved butikken i bygda, der tobakken ble solgt over disk.

Slikt er radiounderholdning som balanserer på stram line og blir fort vekk plumpt hvis det ikke ivaretas med forsiktighet. Det er entusiasmen som driver en Tande-P. videre, men han skal være veldig glad for at han besitter den rutine som forteller ham at nok er nok.

Anstrengt

«Reiseradioen» bruker nok en viss tid på å få sommeren til å sitte. Og foreløpig sitter ikke sketsjene med Glenn Rodney Skog og hans «nevø» Roy Kenneth i det hele tatt. Sekvensene om guttungen som plasseres hos onkel for å bli et ordentlig mannfolk i løpet av sommeren sliter med et altfor dårlig tekstgrunnlag, og innslaget virker forsert. Det skal ikke «Reiseradioen» være, selv om den aldri så mye er et 36 år gammelt radiopåfunn.