Tandemet rokerer i Russland

Antakelsen om at Medvedev skulle ønske en tydelig kursendring fra Putins politikk var i beste fall naiv. Medvedev både var og er Putins protesjé.

TO ALEN: Medvedevs mykere stil og smidigere holdning til meningsopponenter kan forklares med hans personlighet og akademiske bakgrunn, men det betyr ikke at han er «mer» demokratisk enn sin mentor, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP
TO ALEN: Medvedevs mykere stil og smidigere holdning til meningsopponenter kan forklares med hans personlighet og akademiske bakgrunn, men det betyr ikke at han er «mer» demokratisk enn sin mentor, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I dag bytter Vladimir Putin arbeidsplass med Dmitrij Medvedev. Russlands president blir statsminister, og statsministeren - president. Fire års spekulasjoner om hvem i tandemet som var Russlands egentlige leder er med dette over. At Putin igjen inntar Kreml var ingen stor overraskelse, og for de fleste russere var det nok også ønsket. Men at dette ble meddelt under Forent Russlands partikongress 24. september som et faktum som folket bare måtte ta til etterretning, var en uvanlig arrogant måte å annonsere et valgutfall på. Kontrasten mellom ovasjonene Putin møtte i partiet og reaksjonene han møtte i den voksende middelklassen, sier sitt om et regime som er i ferd med å miste bakkekontakten.

Medvedev og Putin har alltid hevdet at de er av samme politiske legning, og at kun nyanser skiller dem. Dette hindret ikke Medvedev i å fremstille seg som mer liberal enn forgjengeren, og hans omtale av forholdene i landet kunne vanskelig ses på som annet enn tidvis besk kritikk av tidligere ført politikk - naturligvis uten å kritisere Putin direkte. Dette falt i god jord hos middelklassen. For Medvedev hadde gitt den liberale delen av befolkningen håp om en ny kurs. Alle var enige om at Putin hadde gjort en viktig jobb med å få landet på rett kjøl etter de kaotiske nittiåra, men ikke alle var like glade for den stadig mer autoritære retningen landet gikk i. Medvedev ga håp om en ny vår for Russland, og han gjorde til sitt mantra at «frihet er bedre enn ufrihet». Modernisering av det politiske og særlig økonomiske systemet ble hans varemerke, og han bygget sitt økonomiske program på de fire i-ene institusjoner, infrastruktur, innovasjon og investeringer. Han mente at korrupsjonen var i ferd med å kvele landet, og at reform av rettssystemet var tvingende nødvendig. Hans forhold til pressen var radikalt annerledes enn Putins, og sitt første store intervju ga han til den sterkt opposisjonelle Novaja gazeta, noe som for Putin ville vært utenkelig. I utenrikspolitikken førte Medvedev en tøff linje i forholdet til Georgia, men han har ellers vært forsiktig i sin kritikk av Vesten. Under Libya-krisen i fjor fant han det til og med nødvendig å kritisere Putins harde utfall mot Nato. Alt dette ga liberale russere håp om at landet ville endres til det bedre under Medvedev.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer