Tango for to

Når Civita angriper målsettingen om å gi folk reell tilgang til viktige goder gir de opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen.

SAMFUNNSDANS: «Liberaleren vil danse tango, framfor å stille seg opp i den strenge polonesen som det rødgrønne prosjektet legger opp til», skriver Aksel Braanen Sterri. Fotografi fra polonesedans i et karnival. Foto: Thomas Lohnes / AFP / NTB Scanpix
SAMFUNNSDANS: «Liberaleren vil danse tango, framfor å stille seg opp i den strenge polonesen som det rødgrønne prosjektet legger opp til», skriver Aksel Braanen Sterri. Fotografi fra polonesedans i et karnival. Foto: Thomas Lohnes / AFP / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

I en kronikk i Dagbladet 20. juni, kritiserer Lars Gauden-Kolbeinstveit (GK) fra tankesmien Civita det han mener er Arbeiderpartiets illiberale kjerne. Problemet, sett fra Civita, er at Jens Stoltenberg ønsker å diktere både musikken og tempo, mens en liberal politikk «bør begrenses til å bygge dansegulvet». Men dette vitner om en mangelfull forståelse av politikk. Når de angriper målsettingen om å gi folk reell tilgang til viktige goder gir de opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen.

Dansegulvmetaforen representerer at alle skal ha muligheten til å delta i samfunnet. Nødvendige elementer er trygdeordninger, pensjon, gratis utdanning og helsevesen.

Men der må grensen gå, mener GK. Liberaleren vil danse tango, framfor å stille seg opp i den strenge polonesen som det rødgrønne prosjektet legger opp til. I praksis betyr dette å kvitte seg med individuelle velferdsrettigheter (pappakvote) og tiltakene for ro i offentlig rom (vin i park), fjerne begrensningen på private skoletilbud og kutte støtte til kunnskap og kultur (bibliotek og opera).

Jeg deler GKs ønske om at Arbeiderpartiet bør være mer liberale. For eksempel ved å åpne for mer valgfrihet og ved å fjerne moralistiske forbud mot surrogati og sexkjøp.Det er likevel en fattig forståelse av politikk tankesmien Civita tar til orde for. Dansegulvet er bare meningsfullt om folk bruker det til dans. Politikken må derfor også handle om å fylle dansegulvet.

Det er nemlig liberal naivitet å tro at hele befolkningens frihet til å ta del i samfunnet sikres utelukkende av at dansegulvet er bygget. Støtte til biblioteker og kulturtilbud, for å ta to eksempler, gir alle mulighet til å tilegne seg kunnskap, uavhengig av sosial bakgrunn. Dette er ikke illiberalt. Det er sosial liberalisme. Det er rett og slett uredelig når GK framstiller det som om folk tvinges til å benytte seg av tilbudene. Det handler om å øke folks frihet, ikke begrense den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.