Tango for to

Nyinnspilt kammerspill som holder temperaturen filmen igjennom.

FILM: Jeg liker Steve Buscemi. Han har vært en av mine favoritter siden han som Mr. Pink nektet å betale tips i «Reservoir Dogs» i 1992. Jeg har også et godt øye til Sienna Miller, men av andre grunner. I «Interview» viser hun seg likevel som mer enn bare et pent fjes, da det er hun som vinner dansen mellom henne og Buscemi.

«Interview» er en nyinnspilling av den nederlandske filmskaperen Theo van Goghs spillefilm med samme navn fra 2003. Før hans tragisk død i 2004 gikk van Gogh med planer om å gjenskape tre av sine egne spillefilmer, gjøre dem engelskspråklige, for med det å få dem ut til et større publikum.

For halvannet år siden tok Buscemi på seg jobben. Mest fordi han likte manuset og filmen, men også fordi han ønsket å hylle filmskaperen van Gogh. «Interview» er laget med nederlenderens originalcrew og i hans ånd, samtidig er den et Buscemi-produkt, der hans spesielle utstråling, sarkasme og humor preger filmen.

Kort fortalt er «Interview» et kammerspill mellom den politiske journalisten Pierre Peders og såpestjernen Katya. Pierre Peders har drukket seg bort på jobb, og som straff får han i oppdrag å lage et kjendisintervju. Ekstremt motvillig og full av fordommer møter han smellvakre Katya. Og spillet mellom dem begynner. Omsider viser det seg at de har mer til felles enn de skulle kunne ane, og intervjuet tar uventede vendinger.

Handlingen utspiller seg i en restaurant og i Katyas leilighet. Filmen er fullstendig skuespillerdrevet og styres av en relativt smart og tidvis vittig dialog, ikke helt ulik en heftig tango, der karakterene bytter på å føre, og der dansen – eller dialogen – minner mer om en temperamentsfull hanekamp.

Samtidig er det enkelte sekvenser som er vanskeligere å tro på enn andre i filmen, der spillet ikke helt flyter og dialogen framstår konstruert, men som er nødvendige for å komme videre, til mål og til den enes seier over den andre.