Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tango til tusen!

Piazzollas siste produksjoner i storartede gjenutsendelser.

Stødig, og i et tempo nesten like dvelende som tangoen selv når den er på sitt beste, gjenutsender plateselskapet Nonesuch nå Astor Piazzollas siste produksjoner på CD. Det dreier seg om musikk som kroner en sjanger og et livsverk, produsert i New York, byen der Piazzolla fikk sitt første bandonesn i barneårene, og som til slutt tok ham imot som fullbefaren musiker.

Da hadde Piazzolla spilt tangoen ut av kafeenes bakrom og ut av klubblokalene også, inn på europeiske scener der han etter hvert ble dyrket som tangoens store fornyer.

Det er han, til fulle. Men når vi nå kan lytte til musikken han skapte, med et tiårs avstand, hører vi også hvor tett han er på tangoens røtter, og at beundringen for ham som podiekunstner ikke må forveksles med forvandlingen av tango til kunstmusikk.

Raffinementet er der til fulle. Men det klinger i rak forlengelse av tangoens egne bittersøte klanger, som kjennetegnet sjangeren fra starten.

Det gjør også det såre tonefallet, som Piazzolla strekker til bristepunktet. Men musikken mister ikke vitalitet av den grunn, enten nå klagen blir hengende i en av Piazzollas utstuderte kunstpauser, eller feies til side av en aggressiv musikalsk gest.

To av utgivelsene, «La Camorra» og «Tango: Zero Hour», er med Piazzollas siste band, legendariske The New Tango Quintet. Begge er gjennomkomponerte sykluser, illuminert av halvlyset i en dulgt fortelling om pasjon, svik og skuffelse. Det gjelder også den aller siste, «The Rough Dancer and the Cyclical Night (Tango Apasionado)», med nytt mannskap, der Piazzolla driver sitt mesterskap til et desidert høydepunkt, enkelt gåtefullt - og helt uimotståelig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media