Tankekrigen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mens Siv Jensen snakker om folk flest, fisker de rike og mektige fram millioner av kroner for å fremme sitt nye favorittparti, Frp. Kronerullingen investor Øystein Stray Spetalen og likesinnede nå driver for Siv følger opp Stein Erik Hagens to millioner gitt før forrige valg. Ekte engasjement? Utvilsomt. Spetalen alene kan spare 11,5 millioner i året bare på Frp’s forslag om å fjerne formuesskatten. Norges 17 aller rikeste kan totalt tjene 520 millioner i året på dette (Klassekampen 17.6.). Man kan mene hva man vil om milliardærer, men lønnsom pengeplassering har de greie på. Ønsker vi en utvikling der de rikes penger kjøper dem økende makt over norsk politikk? Flertallet er ikke tjent med at pengesedlene får overkjøre stemmesedlene. Finanskrisa viser hvor galt det kan gå. I USA klarte finansfiffen i 1999 endelig å kjøpe nok politikere til å få fjernet siste rest av bankreguleringene som ble satt opp som følge av depresjonen på 1930-tallet. Ti år seinere er systemet deres inne i sitt største sammenbrudd siden nettopp 1930-tallet.

Nå som da blåses det til «kulturkamp». Vi ser urovekkende tegn til at offensiven for rikmannspolitikk sammenfaller med brutal stigmatisering av alle som for tida kan framstilles som annerledes. En av Frp’s kronerullere, aksjemekler Stein Hansen i Arctic Securities, maner til vekkelse: «Våkn opp er ordet som gjelder nå! Vi ender opp i et land hvor det som gjelder er å være uføretrygdet eller medlem av Taliban!» Mot de blåbrune ønsker Manifest Analyse å forsvare norske verdier som solidaritet, utjevning og gjensidig respekt. Det er ikke nytt at penger er makt. Den forretningsøkonomiske sfære veier blytungt i de fleste nåværende samfunnsformasjoner. De globale konsekvensene av den pågående finanskrisa sier mye om pengemaktens tyngde. Den skal balanseres av demokrati. Rådende tenkning ser for seg en balanse av marked og stat, børs og katedral, pengeseddelen og stemmeseddelen. Hva skjer med denne balansen når samfunnets rikeste kjøper seg aktivt inn i demokratiets domene? Hvor sterk kan pengemakten bli hvis de rike investerer i ideologi og hyrer sin egen armé av åndskjempere til å produsere politikk?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer