Tanker om en hypotetisk flukt

Justisministeren går inn for at «åpenbart grunnløse» asylsøkere skal kunne fengsles i inntil tre døgn.

FLUKT: Jeg håper at jeg, dersom jeg flyktet til et annet land, ville ha blitt trodd på at jeg flyktet fordi jeg var redd, skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu Hartberg.
FLUKT: Jeg håper at jeg, dersom jeg flyktet til et annet land, ville ha blitt trodd på at jeg flyktet fordi jeg var redd, skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu Hartberg. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg vet ikke hvor nær huset mitt bombene måtte ha falt for at jeg skulle forlate det. Når det smeller i nabolaget, kommer det fra et containerlokk eller en eksospotte. Hvis jeg derimot bodde i en by hvor bomber ble stadig vanligere, ville jeg forhåpentlig ha blitt redd nok til å pakke det aller nødvendigste og reise bort på ubestemt tid.

Hvis jeg hadde bestemt meg for å flykte, vet jeg ikke om jeg først hadde sørget for gyldig pass og bedt en mer ubekymret nabo om å mate slørhalene. Det hadde kommet an på hvor mye det hastet å komme seg bort og hvem jeg følte at jeg kunne stole på.

Men jeg håper at jeg, dersom jeg flyktet til et annet land, ville ha blitt trodd på at jeg flyktet fordi jeg var redd, og at jeg ikke hadde blitt mistenkt for å krysse landegrenser bare for å kunne snylte på andres arbeidsinnsats og grafse til meg av en velstand som jeg egentlig ikke hadde krav på.

Jeg vet ikke hvor mange som mener det samme som meg eller hører til den samme folkegruppa som meg, som måtte ha blitt hentet om natta av væpnede menn, før jeg hadde bestemt meg for å flykte. Som medlem av de fleste tenkbare privilegerte grupper sliter jeg med å tenke tanken. Men hvis jeg hadde tilhørt en utsatt gruppe, er det mulig jeg hadde benektet denne tilhørigheten, at jeg hadde forsverget min overbevisning eller avstamning heller enn å forlate mitt hjem. Det er også mulig at jeg ville ha jattet med de som hadde makta og maskinpistolene, for å få være i fred, for å havne på de riktige listene. Jeg vet ikke engang om jeg håper at jeg hadde hatt mot til å stå opp mot urettferdigheten. Hvis jeg hadde hatt små barn, hadde jeg antakelig tenkt at jeg skylder dem å være en levende far.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer