DEBATT

Tankespinn om utdanning og arvelige anlegg

Å hevde at betydningen av gener er altoverskyggende og at utjevning i skolen ikke lar seg gjennomføre, har ingen støtte i forskning.

SKOLE: - Det er liten grunn til å hevde at sorteringen inn i utdannings- og yrkeslivet er basert på genetiske forskjeller i overveiende og økende grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix
SKOLE: - Det er liten grunn til å hevde at sorteringen inn i utdannings- og yrkeslivet er basert på genetiske forskjeller i overveiende og økende grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet 19. august hevder Rolf Marvin Bøe Lindgren at det ikke er mulig å lage en skole som både er god og aktivt utjevner sosiale forskjeller. Argumentet hans er at når alle får muligheten til å ta utdanning, så fører dette til at mennesker blir sortert inn i arbeidsmarkedet ut ifra hvor flinke og flittige de er. Fordi flinkhet og flittighet i stor grad går i arv vil arbeiderklassen tappes for talenter, og sosiale klasser blir erstattet av lukkede genetiske klasser.

Argumentet er basert på en idé om at et er en overveldende sterk sammenheng mellom gener og barnets sosiale posisjon som voksen. Dette er en oppsiktsvekkende påstand, ikke minst når den kommer fra en psykolog.

Nettopp dette temaet er blitt grundig studert av forskere. De benytter seg blant annet av tvillingstudier. (Mer avanserte metoder benytter flere typer slektskapsforhold eller måler genetiske forskjeller direkte). Slike metoder gjør det mulig å anslå i hvor stor grad utfall som utdannelse er arvbare. Arvbarheten forteller oss noe forenklet hvor stor andel av variasjonen (mellom personer) i et utfall som skyldes variasjonen i gener, og hvor stor andel som skyldes miljøforskjeller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer