SKOLE: - Det er liten grunn til å hevde at sorteringen inn i utdannings- og yrkeslivet er basert på genetiske forskjeller i overveiende og økende grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix
SKOLE: - Det er liten grunn til å hevde at sorteringen inn i utdannings- og yrkeslivet er basert på genetiske forskjeller i overveiende og økende grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Tankespinn om utdanning og arvelige anlegg

Å hevde at betydningen av gener er altoverskyggende og at utjevning i skolen ikke lar seg gjennomføre, har ingen støtte i forskning.

Meninger

I Dagbladet 19. august hevder Rolf Marvin Bøe Lindgren at det ikke er mulig å lage en skole som både er god og aktivt utjevner sosiale forskjeller. Argumentet hans er at når alle får muligheten til å ta utdanning, så fører dette til at mennesker blir sortert inn i arbeidsmarkedet ut ifra hvor flinke og flittige de er. Fordi flinkhet og flittighet i stor grad går i arv vil arbeiderklassen tappes for talenter, og sosiale klasser blir erstattet av lukkede genetiske klasser.

Argumentet er basert på en idé om at et er en overveldende sterk sammenheng mellom gener og barnets sosiale posisjon som voksen. Dette er en oppsiktsvekkende påstand, ikke minst når den kommer fra en psykolog.

Nettopp dette temaet er blitt grundig studert av forskere. De benytter seg blant annet av tvillingstudier. (Mer avanserte metoder benytter flere typer slektskapsforhold eller måler genetiske forskjeller direkte). Slike metoder gjør det mulig å anslå i hvor stor grad utfall som utdannelse er arvbare. Arvbarheten forteller oss noe forenklet hvor stor andel av variasjonen (mellom personer) i et utfall som skyldes variasjonen i gener, og hvor stor andel som skyldes miljøforskjeller.

I en stor oversiktsstudie fra 2013 undersøkte sosiologene Branigan, McCallum og Freese arvbarheten av utdanningsoppnåelse, basert på tidligere forskning fra flere disipliner. De brukte tall fra USA og Canada, samt åtte europeiske land (inkludert Norge). De fant at mens genetiske faktorer forklarte cirka. 40 prosent av variasjonen i snitt, så stod miljøfaktorene for rundt 60 prosent. Norge skilte seg heller ikke nevneverdig ut, selv om Norge har et mer egalitært utdanningssystem enn de fleste andre landene i undersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra andre studier vet vi at det heller ikke er slik at utdanningens arvbarhet er økende. Det er med andre ord liten grunn til å hevde at sorteringen inn i utdannings- og yrkeslivet er basert på genetiske forskjeller i overveiende og økende grad, slik Lindgren gjør.

Allikevel er det altså klart at også gener spiller en betydelig rolle for utdanningsoppnåelse, men trenger det nødvendigvis å bety at «lavere» sosiale lag tømmes for talent, slik Lindgren hevder? Forskning («Egalitarianism under pressure») utført av økonomene Simen Markussen og Knut Røed gir noen relevante svar. De undersøker sammenhengen mellom inntekt og resultater fra evnetestene på sesjon for norske menn født mellom 1950 og 1975. De finner ingen endring i gjennomsnittlig evnenivå over tid blant dem i den laveste inntektsgruppen. Tvert imot har andelen med den høyeste skåren fra sesjon gått svakt ned blant dem som tjener mest. Om noe, så er det altså eliten som ser ut til å tømmes for den typen talent Lindgren er opptatt av.

Jeg er enig med Lindgren i at dersom skolepolitikken skal nå sine ambisiøse mål, så kreves nytenkning. Blant annet blir det viktig å forstå og diskutere hvilken rolle arvelige egenskaper spiller for menneskelivet, i samspill med miljøet. Men å gå til det ytterpunkt å gjøre betydningen av gener altoverskyggende og hevde at slike mål ikke lar seg gjennomføre, har ingen støtte i forskning.