Filmanmeldelse: «John - den siste norske cowboy»

Tankevekkende om norsk cowboy

John Hoiland er cowboy, over 90 år og tviholder på en tapt tid. Dette er en film om å være den siste av sitt slag.

SISTE AV SITT SLAG: John Hoiland er sønn av en norsk innvandrer og har et mål om å leve og arbeide til han er 100 år. Han driver sin ranch i Montana på gamlemåten - helt alene. Video: FIMfilm Vis mer
Publisert

«John - den siste norske cowboy»

Dokumentar

Regi: Frode Fimland
Skuespillere: John Hoiland
Premieredato: 22. oktober 2021
Aldersgrense: Tillatt for alle

«Nøktern og sanselig.»
Se alle anmeldelser

Cowboy er et døende yrke, i alle fall innenfor de tradisjoner kvegdriften opprinnelig ble drevet. Bondegårder moderniseres og selv om det fortsatt er hardt arbeid, utføres arbeidsoppgavene mer effektivt i dag enn for bare noen tiår siden. Slik det for så vidt er med de fleste yrker. Men noen tviholder på en tapt tid, og forblir nærmest likegyldige til utviklingen.

Norskættete John Hoiland er en av dem. Over 90 gammel driver han en stor ranch høyt oppe i den amerikanske delstaten Montana, og lever livet ganske så likt som foreldrene hans levde det før ham.

Det er hverdagen hans som er utgangspunktet for dokumentarfilmen «John – den siste norske cowboy». En nydelig film om å vite at man etterlater seg en arv ingen vil kunne ta vare på.

Kjemper for tilværelsen

Regissør Frode Fimland tar seg god tid oppe i Montana, hvor det er altfor mye å gjøre der det ikke er noe gjøre. John bor alene, har aldri vært gift, og levd ut både foreldre og søster. Ikke rører han alkohol, og røyk skjønner han ingenting av. Jevnlig ringer han sin 13 år yngre barndomsvenn Jim, som i perioder har levd mer på kanten, for å oppdatere ham om vær og hverdagslige trivialiteter.

VENNSKAP: John Hoiland og Jim Larkin har vært bestevenner siden Norges konge het Haakon, og John pleier å ringe Jim for å oppdatere ham på været. Underveis i filmen trues vennskapet deres av sykdom. Foto: FIMfilm
VENNSKAP: John Hoiland og Jim Larkin har vært bestevenner siden Norges konge het Haakon, og John pleier å ringe Jim for å oppdatere ham på været. Underveis i filmen trues vennskapet deres av sykdom. Foto: FIMfilm Vis mer

Man får inntrykk av et ensomt liv, og selv om det ikke blir direkte uttalt, er det en sorg å ane ut fra Johns monologer. Hele livet har han kjempet for tilværelsen, men nå da han forstår at han ikke har mange år igjen, reflekterer han rundt hva som vil skje med gården hans. Han har ikke barn som kan ta over, og rike, interesserte kjøpere vet for lite om hvordan bruket drives.

Uten tilstrekkelig språk

Fimland har en krevende oppgave. John deler mye, men det er også mye som tyder på at han ikke har språk til å uttrykke seg tilstrekkelig. Han er en stoisk mann, trolig med mange tanker, men mange av dem kommer ikke ut. Dette kommer til uttrykk gjennom blikkene hans, og hans hverdagsfilosofiske refleksjoner som i dette vakre landskapet blir tankevekkende og sårt.

Filmen er treg, uten mye dramatikk, og det er deilig. Det er en behagelig film å være i, en film man kan drømme seg inn i, til en annen virkelighet enn der folk flest lever. Det virker tøft, krevende og unødvendig hardt, men framkaller absolutt en appell.

Filmen er også solid skutt og bruker landskapet og Johns ansikt for hva det er verdt. Nærbilder fanger de såre blikkene hans som fort tørkes bort.

SPILLEMANN: Hoiland kan ikke et ord norsk, men han kan spille norske viser som «Det blir atter sol og sommer» og «Du skal få min gamle sykkel når jeg dør» på farens gamle trekkspill. Foto: FIMfilm
SPILLEMANN: Hoiland kan ikke et ord norsk, men han kan spille norske viser som «Det blir atter sol og sommer» og «Du skal få min gamle sykkel når jeg dør» på farens gamle trekkspill. Foto: FIMfilm Vis mer

Dvelende

Til å være en film uten spesielt mye progresjon, er den spennende å følge fra første stund. Fimland fanger atmosfæren, og er ikke redd for å dvele i den.

«John – den siste norske cowboy» tar oss med til kjernen av en hverdag mange har glemt. Ytterst få driver kvegdrift på samme måte som John, eller i hans alder. Slik han forklarer det har dette vært livet hans, og trolig dør en tradisjon ut med ham.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer