Tankevekkende terroranalyse

Guillou angriper Israel - med ubåt.

BOK: «Den enes frihetshelt er den andres terrorist» skriver Jan Guillou et sted ute i «Madame Terror», og den setningen kan stå som selve kjernen i boka. For hva skiller en krigshandling fra en terrorhandling? Og hvem definerer begrepene?

Debattinnlegg

«Madame Terror» er i hovedsak et partisk debattinnlegg om terrorisme kontra det folkerettslige begrepet krig, men Guillou har forkledd det som spenningsroman .

Og for å gjøre den ekstra attraktiv for nye lesere har han kalt fram sin gamle helt Carl Hamilton fra et fredelig eksil i California. I 1995 sa Guillou riktignok at han hadde skrevet sin siste bok om Hamilton, men man skal som kjent aldri si aldri. Og han er i hvert fall en nyttig person når historien om et listig og dristig angrep skal fortelles.

Hyller Condi og Jens

Hamilton må dele hovedrollen med selveste «Madame Terror», den palestinske brigadegeneralen Mouna Husseini. Denne tilsynelatende usårbare kvinnen (som var med i «Den demokratiske terrorist») har blitt drept av israelerne minst to ganger, for så å dukke opp igjen. Og nå er hun ute på det som skal bli hennes livs viktigste handling - et ubåtangrep mot den israelske flåten. Men for å gjennomføre det trenger hun ikke bare russisk hjelp, men også fra den ettersøkte drapsmannen Carl Hamilton. Med sin viseadmiral-tittel er han den rette til å være øverstkommanderende på «U1-Jerusalem».

Et angrep på Israel er nærmest ensbetydende med et angrep på USA, og Guillou bruker mange sider på å harselere med Donald «Rummy» Rumsfeld og Dick Cheney, de to cowboyene i Bush-administrasjonen. Derimot hyller Guillou Condoleezza Rice helt uten forbehold, han beskriver henne som den eneste fornuftige stemmen i den indre kretsen til presidenten - uten Condi ville USA vært en hissig, uberegnelig drapsmaskin.

I tillegg dukker Jens Stoltenberg opp på slutten for å assistere palestinerne, han er smidig og smart og får i det hele tatt to sider med rosende omtale av Guillou.

Tankevekkende terroranalyse

Tankevekkende

Det er for øvrig to sider mer enn Göran Persson får. Andre statsmenn som har en plass i «Madame Terror» er Mahmoud Abbas (handlekraftig), Vladimir Putin (beregnende, men sympatisk), Tony Blair (veik) og Nelson Mandela (forståelsesfull).

«Madame Terror» er skrevet med den sedvanlige guillou\'ske selvsikkerhet og arroganse, men samtidig er romanen en dypt tankevekkende (og, må man innrømme, av og til både frastøtende og underholdende) analyse av terrorisme. Spesielt de innledende kapitlene, hvor Mouna Husseini plukker ut mannskapet, gjør et grundig forsøk på å definere hva som skal til for å få mennesker til å kjempe - og kanskje ofre livet - for en sak de tror på.

Guillou har aldri lagt skjult på hvilken side han står på i forholdet mellom Palestina og Israel, men likevel lar han det være rom for leseren til å gjøre opp sine egne meninger om det vi leser om er en terrorhandling eller en militæraksjon.