Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tannløs Oslo-historie

Siden noen har bestemt at Oslo fyller 1000 år i år 2000, er det naturlig at jubileumsbøker ser dagens lys. En av dem er «Oslo gjennom 1000 år», av museumslektor ved Munch-museet, Marit Lande.

Boka er tilrettelagt for barn fra 12-årsalder, leser vi i forlagets informasjonsskriv, men «har ingen øvre aldersgrense». En bok for alle, med andre ord? Slett ikke.

Mye arbeid

«En sensommerdag for 1000 år siden kom et lite følge ridende utover Eikaberg. Ytterst på bakkekammen stanset de opp og så utover Oslodalen. Oppover landet bredte det seg endeløse, mørke granskoger, men innimellom lå spredte gårder, åker og eng.»

Slik åpner Landes bok, og man forstår at forfatteren har latt seg inspirere av Karsten Alnæs innledning til «Historien om Norge», der landets urinnvånere kommer traskende over isen noen tusen år tidligere. Men selv om det innledende grepet likner, kan Landes bok neppe sies å ha den nødvendige friskhet eller sjarm som trengs for å bære en personlig tone som dette. Forfatteren har åpenbart nedlagt mye arbeid i prosjektet, noe den sjenerøse, seks siders innholdsfortegnelsen viser. Fortellingen spenner fra tidlig bosettingen mellom de to elvene i Viken, via Harald Hardrådes ankomst, borgerkrig med baglere og birkebeinere, svartedauden, byggingen av Akershus slott til forsvar mot undertrykkere fra sør og øst, helt fram til forrige århundres krig og elendighet, og opp mot framveksten av dagens Stor-Oslo. Det historiske utvalget er det ingenting å si på.

Doserende

Lande prøver underveis å krydre stoffet med enkeltmenneskelige vinklinger og innskutte, autentiske skjebner - blant andre møter vi Edvard Munch og Johan Borgen som barn - og dette er i og for seg en god tanke.

Det hele hjelper bare så lite, når presentasjonen er flatt og livløst gjennomført, og når forfatteren sjelden eller aldri makter å heve stemmen ut over det jevnt doserende. Fortellingen om Oslo flyter motstandsfritt av sted, mens forfatteren rusler bedagelig framover i historien, tilsvarende blodfattig illustrert av tegneren Karl-Fredrik Keller.

Kanskje vil enkelte lesere foretrekke fortida servert slik, uten overraskelser eller nevneverdige mentale utfordringer. Voksne mennesker står jo fritt til å velge kjedsommelighetens vei, også mellom to permer. Verre blir det for de yngste, som fortjener noe langt mer.

Fagbøker for ungdom er ikke synonymt med annenrangs voksenlitteratur. Like lite som Tigerstadens fortid er en tannløs historie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media