DYR KAMP: Kampen mellom Norge og Danmark ble sendt på betalkanalen Canal +. «Hver eneste gang vi som holder liv i fotballsirkuset blir snytt for den samme opplevelsen, bør vi konfrontere fotballpresidenten med spørsmålet om hvorvidt det er greit at det norske folk ikke uten videre får tilgang til kampen på tv, skriver kronikkforfatterne. Foto:Erik Berglund
DYR KAMP: Kampen mellom Norge og Danmark ble sendt på betalkanalen Canal +. «Hver eneste gang vi som holder liv i fotballsirkuset blir snytt for den samme opplevelsen, bør vi konfrontere fotballpresidenten med spørsmålet om hvorvidt det er greit at det norske folk ikke uten videre får tilgang til kampen på tv, skriver kronikkforfatterne. Foto:Erik BerglundVis mer

Tannløs fotballpresident

Det er fellesskapet som betaler for norsk idrett. Da kan ikke fotballpresidenten forsvare at fotballrettighetene selges til en nisjekanal.

Etter landslagets kvalifiseringsmatch mot Danmark 6. september ønsker vi fotballpresident Yngve Hallén velkommen heim fra Parken. For vi må vel gå ut fra at han reiste til København for å overvære øyeblikket? I så fall skiller han seg klart ut fra det store flertallet av økonomiske bidragsytere heime på berget, ettersom han både fikk se matchen, og slapp å betale noe som helst for opplevelsen i Kongens by.

Hver eneste gang vi som holder liv i fotballsirkuset blir snytt for den samme opplevelsen, bør vi konfrontere fotballpresidenten med spørsmålet om hvorvidt det er greit at det norske folk ikke uten videre får tilgang til kampen på TV. Jo da, vi har tidligere hørt en betuttet fotballpresident gi en tilsvarende betuttet redegjørelse på NRK i beste sendetid: Hjemmelaget rår over rettighetene og har solgt underholdningen til en nisjekanal. Ingen motforestillinger til en betalingskanal hvor abonnentene må antas å utgjøre et særskilt fotballinteressert markedssegment.

Dette er ikke greit og det er absolutt ikke det svaret vi kan forvente fra en fotballpresident. Bak mange titler og funksjoner finner vi en velutdannet og vel avlønnet stab som utgjør Norges Fotballforbunds (NFF) ledelse. Hvem er vel disse menneskene, annet enn våre tillitsvalgte? De som er satt til å forvalte fellesskapets eierrettigheter i den fotballindustrien som til syvende og sist er et nasjonalt anliggende. Fellesskapet inkluderer de mange hundretusener av norske fotballinteresserte som ikke er interesserte nok til å kjøpe tilgang gjennom nisjekanaler, men som like fullt bidrar i stort monn. Når tilgangen for dette segmentet reduseres, blir et sentralt spørsmål hvorfor fellesskapet skal bidra. For dette fellesskapet bidrar så det svir, og dette må være et hovedpremiss når tillitsvalgte skal mene noe om rettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På vegne av oss - fellesskapet - ble det i 2008 og 2009 årlig overført om lag 1,6 milliarder kroner til norsk idrett. Kanskje vi som donorer gjennom statlig spillvirksomhet skal avkreve NFF et oversiktlig og detaljert regnskap for den andelen som tilflyter norsk fotball? For fotballpresidenten er vel klar over hvorfor samfunnet årlig bruker 1600 000 000 kroner på idrett? Fotballpresidenten må til og med forstå at de lukrative millionavtalene som i tillegg håves inn som sponsormidler fra det statlige spillselskapet også må anses som overføringer av offentlige midler. For å bidra til en slik forståelse, er det nok å stille spørsmålet om spillmonopolet med tilstrekkelig legitimitet vil kunne inngå tilsvarende sponsoravtaler med for eksempel Coca-Cola. Når fotballbyråkratene får summet seg, vil de raskt komme fram til at svaret er et rungende nei. Det er med bakgrunn i denne forskjellen fotballpresidenten må utvise et minimum av rolleforståelse. Det gjør han ikke.

Fotballpresidenten framstår som en betuttet og resignert aktør på et økonomisk marked, samtidig som han forvalter store offentlige overføringer. I denne sammenheng blir dette problematisk, i likhet med rytteren som prøver å ri to hester samtidig, er presidenten i ferd med å forskreve seg. Det er å håpe at fotballpresidenten forstår det samme som hundretusener av oss andre skjønner meget godt: Statsstøttet toppidrett handler om folkehelse.

Det handler om utvikling av toppidrett basert på tiltro til at topp avler bredde. Da blir det for tamt og tannløst at vår felles fremste tillitsvalgte for fotballidretten ubehjelpelig bidrar til å legitimere et kommersielt prinsipp for det nasjonale folkehelsearbeidet. Det prinsippet er etter fotballpresidentens ubehjelpelige, eksplisitte holdning, at de som er interessert i folkehelseaspektet ved nasjonal toppfotball, de kan tegne- og betale et spesielt abonnement til formålet.

Vi er alle en del av et velfungerende økonomisk marked, og de fleste av oss forstår at en norsk fotballpresident ikke kan intervenere i forhold til det andre lands forbund beslutter i dette markedet. Det vi med rimelighet kan forvente er at noen av de ressursene som tilflyter NFF blir brukt til å påvirke rettighetsbutikken med referanse til folkehelsearbeide. For vi må gå ut fra at NFF oppfatter seg som en samfunnsaktør i dette arbeidet, og ikke som en rendyrket økonomisk aktør og profittjeger i markedet. En slik forventning er kanskje naiv, men ikke desto mindre berettiget. Forventningen impliserer enkelt og greit at fotballpresidenten som vår tillitsvalgte på samfunnsområdet folkehelse står for en klar holdning til marked og økonomiske aktører.

Ulike nisjekanaler er orientert mot markedssegmenter som er villig til å betale ekstra for å se nasjonal toppfotball. En fri tilgang til den samme nasjonalidretten må kunne antas å treffe målgrupper som har et noe videre utbytte enn ren underholdning. For det er vel all grunn til å anta at fotballpresidenten tror på toppidrettens betydning for breddeidrett? Det er en rimelig antakelse at NFFs legitimitet avhenger av fellesskapets tilslutning. Blant flere aspekter impliserer dette at breddeidrett ikke utelukkende kan betraktes som et middel for utvikling av stadig bedre prestasjoner, men må gis et klart bredere formål. I neste omgang betyr det at folkehelsens fremste tillitsvalgte må ha en klar holdning til kommersen omkring fotballen, uansett hvorvidt det kan antas å føre fram eller ikke.

Det er mange av oss som ikke tilhører det aktuelle markedssegmentet, men som likevel gir vår tilslutning til at store ressurser overføres fotballidretten. For oss er det viktig at den fremste tillitsvalgte står fram og forteller at utilgjengelig nasjonalidrett er en uønsket og uheldig utvikling. Ved å stille seg likegyldig, tafatt og hjelpeløs, er det absolutt grunn til å tro at en folkehelsepresident svekker denne tilslutningen.

Får hard kritikk: Fotballpresident Yngve Hallén. Foto: Berit Roald / Scanpix
Får hard kritikk: Fotballpresident Yngve Hallén. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer