Det handler om at man mister livet slik man kjenner det. Man mister arbeidet. Man mister hjemmet. Man mister vennene. Ofte mister man familie. Man mister rettighetene man har opparbeidet gjennom skatten man rent faktisk har betalt. Man mister en viktig del av identiteten: tilhørigheten i det norske, opplevelsen av å være hjemme et sted.

Hvis man har barn, mister de barnehagen eller skolen. De mister vennene. De mister språket. Plutselig befinner de seg i et land på den andre siden av kloden hvor norsk er nokså meningsløst, og hvor de kanskje ikke snakker det gjeldende språket. De mister landet sitt. De mister tryggheten. De mister opplevelsen av hvem de er i denne verden.

Og alt dette mister man etter en saksbehandling i utlendingsforvaltningen som, for å si det varsomt, er av svært varierende kvalitet. Hvis du ønsker en domstolsbehandling, må du betale selv – og det koster. Når utlendingsforvaltningen fratar deg retten til å arbeide i samme slengen som de tar statsborgerskapet ditt, blir det enda vanskeligere.

Statsråd Sylvi Listhaug har gjort det klart at hun ønsker en økt innsats for å avdekke slike tilfeller, for å sende et signal til folk som vil prøve å få opphold i Norge på falske premisser.