Tap og skyld

Sympatisk om de nære, men vanskelige ting.

BOK: Virkeligheten er ikke den samme for alle, full som den er av misforståelser og høyst avvikende fortolkninger av den. Selma Lønning Aarø presenterer leseren for et galleri personer som snart viser seg å oppfatte de samme begivenhetene på temmelig ulikt vis. Skiftende synsvinkel-grepet er velkjent, men effektivt, og understreker hvordan hvert menneske bokstavelig talt lever i sin egen verden - og gir leseren anledning til å le godmodig av skikkelser som vet mindre enn henne. Barn tror foreldre forstår langt mindre enn de i realiteten får med seg; kona unngår ikke å oppdage at mannen holder seg med elskerinne.

I sentrum av Aarøs roman står to kvinner fra hver sin generasjon som bindes sammen av en døende mann: Snart 16 år gamle Elvira, hvis skriverier stilet til hennes kreftdøde lillesøster Lena utgjør en viktig del av romanteksten, og elskerinnen til jentenes far, 35 år gamle Helen, som også bærer barnet hans.

Tung bør

Helen har mannet seg opp til å fortelle ham om barnet hun venter, men rett før hun skal til å gjøre det, hører Simon, som faren heter, en plystrelyd som leseren etter hvert forstår at han identifiserer som datteren sin. Han springer ut i gata, blir påkjørt og transporteres bevisstløs til sykehuset. Ulykken introduserer ikke bare død, men også skyld som tema: Unge Elvira bærer en tung bør - ikke bare føler hun skyld for farens skjebne; hun føler også skyld etter at hennes billedskjønne mor fikk ansiktet sitt vansiret da hun reddet nyfødte Elvira fra brann. Litt etter litt avdekkes forbindelsene mellom bokas skikkelser og hvordan tilfeldighetenes spill (påfallende mange tilfeldigheter, vil noen mene) gjør at de temmelig gjennomsnittlige livene deres griper inn i hverandre: Elvira oppdager for eksempel liket av den Alzheimer-rammede Marta, som hun ikke vet at er mor til farens elskerinne, og leser dessuten ei bok som viser seg å være skrevet av Helen.

Aarø skriver med varme og forståelse om foreldre-barn-relasjoner (både små og store barn) og forholdet mellom ektefeller og elskere, og om de alvorlige, men likevel utpreget hverdagslige problemene skikkelsene hennes kommer opp i: Om utroskap - både om elskerinnen som drømmer om et vanlig liv med mannen hun foreløpig må dele med en annen, og om den bedratte kona (Alma ender med å tvangsbetro seg til vaskehjelpen fra Ukraina i en serie dialoger som er med på å skape variasjon, også formmessig) - og om aldring, forfall og å måtte leve videre med en partner som ikke lenger husker hvem datteren hennes er. Romanen tematiserer også avstanden mellom hvordan mennesker faktisk reagerer og drømmer i pressede situasjoner, og konvensjonene. Desperasjonen og raseriet er sjelden langt unna.

Ungpikeaktig preg

I skildringen av sosiale mekanismer har Aarø noe til felles med den rett nok strengere Marit Eikemo. Elvira-skikkelsen, derimot, er i slekt med Erlend Loes Julie, hovedpersonen i hans fjorårsroman «Muleum». Begge er de tenkende og handlekraftige ungdommer som sliter med å ha mistet sine nærmeste, og skriver om det. Elvira lyver imidlertid etter hvert også på en måte som gjør skyldfølelsen hennes betimelig. Historien om Elvira og tenåringslivet hennes, gir deler av romanen et slags ungpikeaktig , men veslevoksent preg. Samtidig bidrar den til at Aarøs roman handler om skriving og litteratur: Også Helen er forfatter, og romanen er full av henvisninger til andre bøker.

Om hun ikke er like morsom som Loe på sitt beste, preges også Aarøs roman av en blanding av humor og alvor som er med på å gjøre boka hennes til en sympatisk og leseverdig tekst om kjærlighet, sorg og andre vanskeligheter som før eller siden kommer til å angå svært mange av oss.

HVERDAGSLIG: Selma Lønning Aarø skriver sikkert og lettlest om dramaene i helt vanlige menneskeliv. Foto: LARS EIVIND BONES
HVERDAGSLIG: Selma Lønning Aarø skriver sikkert og lettlest om dramaene i helt vanlige menneskeliv. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

LES OGSÅ:

Tap og skyld