PÅ INNSIDEN: Psykiske lidelser er ikke noe du kan se. Det er ikke et hårløst hode, et brukket bein eller et blødende sår. Det er som om alt det sitter på innsiden, skriver kronikkforfatteren i anledning verdensdagen for psykisk helse. Illustrasjonsbilde: NTB scanpix.
PÅ INNSIDEN: Psykiske lidelser er ikke noe du kan se. Det er ikke et hårløst hode, et brukket bein eller et blødende sår. Det er som om alt det sitter på innsiden, skriver kronikkforfatteren i anledning verdensdagen for psykisk helse. Illustrasjonsbilde: NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Psykisk helse

Tåpelig at de sterkeste blant oss skammer seg

Kjenner du noen som har det vanskelig? Send dem en melding i dag. Og i morgen. Spør om dere skal ta en kaffe. Sier de nei takk, så godta det. Men fortsett å spørre. 

Meninger
Tine J. Sir, forfatter.
Tine J. Sir, forfatter. Vis mer

I dag, tiende oktober, er det den offisielle verdensdagen for psykisk helse. Og jeg er sikker på at det er noen i kontaktlisten din som har slike dager hver eneste dag. Om ikke kontaktlisten din, så på vennelisten din på Facebook, Twitter eller Instagram.

Noen som kanskje isoleres fra venner, familie, jobb og hverdag på grunn av sin psykiske helse. Eller som fungerer i alle ovennevnte situasjoner, som holder ut og først lar alt slippe til når de er alene.

Psykiske lidelser er ikke noe du kan se. Det er ikke et hårløst hode, et brukket bein eller et blødende sår. Det er som om alt det sitter på innsiden.

Å være psykisk syk er ikke det samme som å være gal, ødelagt eller farlig. Det er å ha vondt i tankene og følelsene sine. Det er å ha en kjemisk ubalanse i hjernen. Det er å holde ut de dagene man ikke vil stå opp. Det er å holde ut morgenrushet på vei til jobb. Det er å smøre nister og holde hverdagen i gang. Det er å holde ut at hele verden fortsetter uten deg. Like forskjellig som vi takler sorg, glede, kjærlighet(ssorg) og andre hendelser i livet, fortoner psykiske lidelser seg forskjellig. Alt dette leser vi om, igjen og igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje har vi blitt mettet på det? At vi tror vi forstår det og at det er nok nå?

Men hver gang du ber noen om å ta seg sammen, skjerpe seg, be dem komme seg ut eller bare riste det av seg, tenk etter én gang til. Det kan hende dette mennesket forsøker å åpne opp om noe som er virkelig vanskelig. Noe de har blitt avvist for tidligere, kanskje. Noe de frykter skal gjøre at noen ser på dem annerledes. At de skal miste jobben, ikke få en jobb, ikke få en kjæreste, ikke få alt det de drømmer om og fortjener.

Siden det er verdensdagen for psykisk helse, og jeg synes det er tåpelig at de sterkeste blant oss, de som holder ut mørket dag etter dag, kanskje skammer seg og isolerer seg enda mer, så velger jeg åpenhet og kaster skammen på dør:

Jeg har PTSD – posttraumatisk stresslidelse, som innebærer, for meg, depresjon, angst, sosial angst og et helt lass med triggere som jeg forsøker å håndtere i hverdagen.

Mister jeg en jobb nå, et oppdrag eller en bestilling, så får det være. Det sier mer om oppdragsgiver enn om meg.

Så, kjenner du noen som har det vanskelig, send dem en melding i dag. Og i morgen. Spør om dere skal ta en kaffe, ta tiden, gi av den. Sier de nei takk, så godta det. Men fortsett å spørre. Noen ganger trenger man å vite at det er noen der som ikke blir borte i mørket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook