Taper på økonomien

«Bush bør peke på Kerrys inkonsekvens»

MENS JEG FOR

ti år siden vurderte om jeg skulle stille som kandidat ved presidentvalget i 1996, mottok jeg et sju sider langt brev om valgkampen fra tidligere president Richard M. Nixon. Han tok for seg president Bill Clintons sterke og svaker sider og redegjorde for sine tanker om tilstanden i amerikansk innenrikspolitikk. Mot slutten av brevet ga han meg sitt endelige råd: Hvis økonomien stort sett er god, vil du sannsynligvis tape.

Det skulle vise seg at økonomien var for god for mitt eget beste. Amerikanere flest syntes de hadde en romslig økonomi og trodde de skulle få det enda bedre. President Clinton fikk æren og ble valgt for en ny periode.

Den gode nyheten for president George W. Bush er at økonomien går i hans favør også. Alle økonomiske indikatorer peker i riktig retning. De siste ni kvartalene har USA hatt økonomisk vekst. Inflasjonen har gått ned, og renta befinner seg på et historisk lavt nivå. Resultatet er at rekordmange amerikanere i dag eier sin egen bil og bolig.

PROBLEMET ER FORTSATT

at det skapes for få arbeidsplasser, men selv på dette området går det framover. Siden august har vi fått 340 000 nye jobber.

Arbeidsledighetsraten er faktisk lavere nå enn den var i gjennomsnitt for hver tiårsperiode på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Selv om både Dow Jones Industrial Average og Nasdaq er noe ned så langt i år, var det en kraftig ekspansjon på aksjemarkedet i 2003.

Som om ikke det skulle være nok, er noen økonomiske indikatorer enda gunstigere nå enn i 1996. USAs såkalte «misery index», summen av inflasjon og arbeidsledighet, er faktisk lavere nå enn den var på samme tid i 1996. Og mindre elendighet er en god ting for en sittende president.

Bare hvis senator John Kerry og demokratene får overbevist velgerne om at økonomien ikke er så god som den virkelig er, kan de klare å slå Bush. Det er en vanskelig oppgave. Jeg vet det, for jeg prøvde for åtte år siden. Demokratene vil nok gjøre alt de kan for å framstille økonomien i et uheldig lys, så president Bush må stå på og gjenta de gode statistikkene til velgerne kan dem utenat selv i søvne.

PRESIDENT BUSH

har også en klar fordel som Clinton ikke hadde: Folk ser på ham som en sterk leder i forsvars- og sikkerhetsspørsmål. I løpet av de siste månedene har demokratene rettet harde politiske skyts mot presidenten i et forsøk på å gjøre hans utenrikspolitiske rulleblad litt frynsete i kantene. Kerry vil uten tvil fortsette med å angripe presidenten i spørsmål om diplomati og ustabilitet i Irak. Kerrys angrep kan få betydning. Som krigsveteran kan han muligens overbevise mange mennesker om at han vil bli en dyktig leder i forsvarssaker. Spørsmålet er om velgerne foretrekker en krigsveteran framfor en president som har vist at han duger i krig. Mens det står respekt av Kerrys tjeneste i Vietnam, har han vært vinglete i spørsmålet om Irak. I 1991 stemte han mot Golfkrigen. I 2002 stemte han for krigen mot Saddam Hussein, men i 2003 stemte han mot at det skulle bevilges 600 milliarder kroner til krigsinnsatsen og gjenoppbyggingen av Irak. Bare 12 senatorer gikk imot forslaget, mens 87 ga det sin støtte. President Bush bør fortsette med å peke på Kerrys inkonsekvens. Presidenten bør også minne velgerne på at han etter 11. september har talt med én tunge og fulgt den samme, harde linjen i krigen mot terror.Demokratene vil forsøke å utnytte velgernes utålmodighet med situasjonen i Irak, og folk blir urolige av hendelser som eksplosjonene i Madrid nylig. Men presidenten kan ikke la velgerne glemme noen viktige fakta: Saddam Hussein sitter i fengsel, Irak har fått en ny grunnlov bygget på demokratiske prinsipper, Taliban er styrtet og 50 millioner mennesker i Irak og Afghanistan har fått en liten smak av frihet. Andre tvilsomme ledere, som Libyas Muammar Gaddafi, vet nå at USA mener alvor.

VELGERNE VIL HA

økonomien og krigen mot terror i tankene når de følger valgkampen i tida framover, og når de går til valgurnen 2. november. I begge tilfeller har president Bush faktaene på sin side. Jobben hans nå blir ganske enkelt å minne velgerne på at USA er blitt tryggere og mer velstående enn landet var den dagen han ble tatt i ed som president.

© New York Times, norsk enerett Dagbladet

Oversatt av Marit Jahreie