Taperen vant igjen

Håkan Hellström har litt å gå på før han er kungen av feelgoodpop. Men han nærmer seg.

KONSERT: BERGEN: «Vi är förlorare, vi två», vræler en gjennomsvett Håkan Hellström.

Han har nettopp fått på seg sitt varemerke - matrosdressen - og synger sitt aller siste ekstranummer, «ingen forstår meg»-hymnen «Vi två, 17 år».

Publikum allsanger seg inn i den regntunge natta, og det er elektrisk toveis kjærlighet mellom hele Sveriges sjefstaper og hans stadig mer hengivne norske publikum.

Tok seg opp

Strengt musikalsk bedømt, var turnéåpninga i Bergen seint i går kveld en blandet opplevelse, en nødvendig utblåsning foran Hellströms kommende triumfferd gjennom Sverige.

Innledningsvis låt det usedvanlig slamrete og usammenhengende, som et lite innøvd janitsjarkorps på speed. Men det tok seg opp. I takt med at de høytpulserende sambarytmene fant riktig turtall og de hissige blåserne fant timingen, ble det en riktig så sterk oppvisning i feelgoodpop.

Kommunikator

Håkan Hellström er en glimrende popkommunikator på sine to album «Känn ingen sorg för mig Göteborg» og den ferske oppfølgeren «Det är så jag sager det». Han er enda bedre på scenen. Energien til Manu Chao, fandenivoldskheten til Jokke Nielsen og sårbarheten til Morrissey i én og samme person.

Han synger allsangvennlige sanger om enkle, livsviktige temaer: håpløse forelskelser, ensomhet og savn. Han løper rundt på scenen som en hyperaktiv niåring og skildrer rastløshet og eskapisme mens han holder seg til hjertet og smiler.

Man kommer langt på en scene med vilje, utstråling og hjertelig tilstedeværelse.

Uimotståelig slutt

Håkan Hellström har dessuten en rad med totalt uimotståelige poplåter løselig basert på cirka 30 år med livsbejaende eller hybeltrist popmusikk.

«Ramlar», Håkans kanskje beste låt, kom i en fullkommen partyversjon. «En vän med bil» var en rein sjarmøretappe med sitt snublende countryriff. «Känn ingen sorg för mig Göteborg» er i bunn og grunn en sambalåt, og ble en fest i seg selv når den også ble ikledd intense brasilianske rytmer.

Når Håkan går av scenen etter «Vi två, 17 år», spiller de David Bowies «Heroes» over anlegget. Taperne har vunnet igjen.

UIMOTSTÅELIG: Håkan har grunn til å smile fornøyd. Folket elsker ham.
SVETT OG HETT: Håkan fyrte opp sitt göteborgske, hete sambamaskineri i Bergen i går kveld. Dette bildet er tatt i et annet hett øyeblikk.