KOMMENTARER

Tapernes konge

Joachim Nielsen laget soundtracket til den moderne taperen: Den utslåtte, marginaliserte mannen. Derfor er han en av vår tids største tekstforfattere, skriver Geir Ramnefjell.

BURSDAG: Joachim Nielsen ville ha blitt 50 år i dag. Foto: Agnete Brun
BURSDAG: Joachim Nielsen ville ha blitt 50 år i dag. Foto: Agnete Brun Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Vi ser ham tydelig for oss i dag, den mannlige taperen. En arketype i vår samtid. Ukonkurrert på arbeidsmarked, kjønnsmarked, utdanningsmarked. Han som blir valgt bort, når andre menn lager kull nummer to. Bitter og alene, i et kommentarfelt i en nettavis nær deg. Latterliggjort for sin selvmedlidenhet - og aggresjon. «Ingen har skylda, ikke engang fylla», som Joachim Nielsen skriver. En hvit mann i et rikt samfunn har ingen grunn til å klage. Det vet alle, og det bidrar til elendigheten at han også vet det selv.

Joachim Nielsen, som ville blitt femti år i dag, skal selvsagt ikke ha ansvaret for noe av dette. Men hans hektiske, 14 år lange platekarriere er et enestående bidrag til å forstå gåten om disse. «Verdiløse menn». Fylt med kjærlighet, som i strofen: «Kan alle de som føler seg vellykka/ vær så snill og gå hjem? Dette er et privat liten treff for/ oss verdiløse menn.»

Det begynte bra. 18 år gammel startet Joachim Nielsen bandet Jokke og Valentinerne, og fire år seinere - en evighet i dagens musikkbransje - ga de ut albumet «Alt kan repareres». Bandet klatret sakte, men sikkert inn i norsk mainstream via intense konserter, knivskarpt fengende låter og allsangvennlig vorspielmusikk - med et poetisk tilsnitt, som fikk hodet til å spinne mer enn alkoholen alene kunne holdes ansvarlig for. For eksempel den truende, mørke låta «Action» fra debuten, der han synger om en som sitter på en benk utover natta mens dagen gryr: «Snart skal hele denne byen gå på jobben/ Hele byen unntatt jeg skal gå på jobben/ Jeg tenner en røyk og lytter til regnet/ Lytter til regnet/ mens jeg venter på action».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer