Tapes ’n Tapes

Lettglemt, men superkoselig.

CD: Indieinderligheten beveger seg gjerne langs to kurver: På den ene finner man bandene som drar den helt ut ved hjelp av sår vokal og gjennom-marg -og bein-melodier. På den andre opererer de som liker å utforske følelseslivet ved å skurre det hele til, pakke inn gitar og vokal i drømmende/aggressiv feedback. Minneapolis-bandet Tapes ’n Tapes, riktignok ganske harde, befinner seg midt imellom. På andrealbumet «Walk it Off» tar de ingen sjanser, verken i den ene eller den andre retningen. Innledningsvis stikker verken vokal eller melodi seg nevneverdig fram og det er lett å mistenke Tapes ’n Tapes for bare å være ett av uhorvelig mange band i indiegrauten. Men sakte, men sikkert, går det seg til. Djevelen er i detaljene, riff og vokal får rom til å vokse, og til slutt blir det klart at selv om det kanskje ikke er gull alt som glitrer, er det greit så lenge bandet rocker hardt.