- Tapetkniven ødela Norge

- Tapetkniven har ødelagt Norge! Den lille, livsfarlige Stanley-kniven som alle før eller siden skjærer seg på. Kvadratkilometer med historisk, gammel tapet er skåret ned. Over dekorasjonskunsten, med røtter tilbake til 1700-tallet, klinte vi teglsteintapet i vinyl, eller kontaktpapir som så ut som furupanel.


DETALJER i Vitenskabsakademiets storslagene stuer.

For ikke skulle vi ha engler i taket. Enn si blomsterranker øverst på veggen.

- Det var nyklassisismen, seinere funksjonalismen, som ødela Norges århundrer-gamle dekorasjonskunst, utført av de fremste spesialister, forteller malerikonservator Jon Brænne som gjennom 30 år har forsket i dekorasjonsmalernes verk. Nå er han kommet med «maleteknikkens kokebok», «Dekorasjonsmaling», en ukjent kulturhistorie og med oppskrift og sjablonger til engler og blomsterranker.

- Jeg var spøttlei av alt det utenlandske som oversvømte Norge. Vi har vår egen tradisjon med reelle, fine valg. Derfor har jeg laget boka, sier Jon Brænne.

Stuerent

Dekorasjonsmaler? Det låter ikke stuerent i dag. Dekorasjonsmalere som stjal som ravner fra hverandre og som kopierte hverandre friskt.

Det var akseptert i Norge, både på 1700 -og 1800-tallet. Dekorasjonsmalerne vandret fra gard til gard i bygdene og i byene og viste fram små skillingstrykk (forelegg) med motiver. Jon Brænne har kunnet følge et mønster fra i Solør i 1851 til Østerdalen i 1885.

- Hva med Garibaldi, eller et bilde fra Jerusalem? Hos naboen har jeg malt kong Leopold. Interessert? kunne malerne spørre.

Og det var befolkningen i Norge den gang. Ikke bare de rike. Fordi noen av de omvandrende kunstnerne var lutfattige og jobbet gratis for kost og losji, var det et tilbud de fleste så seg råd til. I en tid var 70 til 80 prosent av norske hjem dekorert, og regner man med dekorerte gjenstander, kommer man nær 100 prosent. På husmannsplasser som på gods, malerne hadde nok å gjøre.

Og gjevest var å få kopier av noe som Arne Fladager, Wilhelm Fladmark-Krogh, Halfdan Davidsen eller Peter Christian Wergmann hadde malt. Gutta som dekorerte Slottet, Stortinget. Stiftsgården, Trøndelag Teater, Nationaltheatret eller Eidsvollsbygningen.

Var man riktig heldig, kunne man komme over kopier av Peder Balke, Johannes Flintoe eller Johan Fredrik Eckersbergs arbeider.

Norsk kunsthistories mest berømte begynte som dekorasjonsmalere. Også J.C. Dahl og Lars Hertervig. Seinere gikk mange av dem videre ved Kunstakademiene i Europa. Kanskje var det da ordet kunstmaler dukket opp.

De fleste av dem vandret i årevis i Tyskland, før de kom hjem, så kalte Wandervogler. De studerte og lærte, mens andre igjen kunne bli gode amatører gjennom å lære av far sin eller andre. Offentlige kvinnelige dekorasjonsmalere fantes ikke. I de tider kunne ikke kvinner reise ut og være «vandrefugler»

Kirketvang

Det var i kirkene, de første dekorerte bygg i Norge, småfolk og storfolk oppdaget dekorasjonskunsten. I 1735 innførte Kong Kristian 6. alminnelig kirketvang. Det ble en pålagt plikt å gå dit.

Antakelig har folket kjedet seg grundig under lange gudstjenester, og latt øynene leke i dekoren. Slik kom lysten til å gjøre det vakkert i heimen også. Etter hvert fikk dekorasjonsmalingen høyere status enn både snekkerarbeid og originale materialer. Derfor begynte man med ådring, maling som illuderer treverk, eller marmorering som skulle gi illusjon av stein, fra marmor til skifer.

I dag er dekorasjonskunsten på full fart tilbake til norske stuer, skjønt ennå er det vel graffiti-kunstnerne som er våre mest synlige dekor-malere. Men vil du ha rosetter, engler eller naturskjønne landskap i stuene, kan du begynne med De gule sider i telefonkatologen. Malermestere med respekt for seg sjøl holder seg i dag med ansatte som mestrer dette, og som er stolte av yrket sitt.

- Men hvordan skal vi vite om vi får en god en?

- Du kan få både katastrofer og toppkvalitet, du må rett og slett be om referanser, slik folket gjorde før i tida.

- Mestrer du kunsten sjøl?

- En del. Jeg er utdannet malerikonservator, og har undervist i gamle maleteknikker under Ludvig Eikaas ved Akademiet. Kan du ådring, mestrer du mye av maleverktøyet. Sjøl bor jeg i et hus fra 1859 og har rekonstruert og restaurert mye. Kona mi er også malerikonservator.

- Hvordan blir man malerikonservator?

- For meg, en av livets tilfeldigheter. Jeg har fart til sjøs, vært trailersjåfør, og en dag ble det ledig en stilling som elev hos Riksantikvaren. - Du som er så flink med hendene bør søke, sa venner. Og så fikk jeg jobben.

- Og siden har du reist Norge rundt - lært, forsket og gitt råd?

2300 hjem

- Jeg har ingen svarte flekker på Norgeskartet, og jeg har besøkt og gitt råd i 2300 norske, dekorerte hjem.

- Designeren Arne Remlov sa en gang at vanlige folk ikke eier smak. Er det din erfaring også?

- Stort sett synes jeg folk har god smak, men det hender jeg får bakoversleik. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg bodd der. Men jeg går ikke fri sjøl heller. En venn sier at vårt hjem er den verste blanding han har sett av juggel og ruggel og drit og flotte antikviteter.

Folk gjør som de vil. Men jeg lurer ofte på, når jeg ser disse nye designede, hjemmene i blader: Hvor gjør folk av alle tingene sine? Det synes ikke som om de har plass til verken slikkepotter eller vinterklær. Og når man først nevner funksjonalismens arvtakere, som skal ha rene flater uten dill; selv Arne Korsmo, den store arkitekt, malte dansende damer i trappeoppgangen i Villa Damman. Alle har sin metode for å gjøre livet behagelig.