TÅKETE: Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og britenes statsminister, Theresa May, gjorde opp under EU-toppmøtet etter et såkalt «robust» ordkløveri om «Brexit». Foto: AP / NTB Scanpix / Alastair Grant
TÅKETE: Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og britenes statsminister, Theresa May, gjorde opp under EU-toppmøtet etter et såkalt «robust» ordkløveri om «Brexit». Foto: AP / NTB Scanpix / Alastair GrantVis mer

Tapre Theresa tomhendt

Britene går enten hodestups ut av EU eller så må de få mulighet til å ombestemme seg og bli i EU, tror stadig flere, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den britiske statsministeren, Theresa May, dro til EU-toppmøtet i Brussel torsdag med tiggerhånda utstrakt. Hun ber de andre lederne i EU hjelpe henne med en eller annen form for innrømmelser som kan hjelpe henne med å få godkjent avtalen om skilsmisse, såkalt «Brexit», i Underhuset i London. Men hun måtte reise hjem tomhendt og ble tatt imot med hån og sarkasmer fra ulike politiske motstandere. Det meste tyder nå på et nederlag for avtalen i Underhuset. Stadig flere tror Storbritannia vil gå hodestups ut av EU uten noen avtale 29. mars, med et skrekkelig kaos til følge. Men stadig flere tar også til orde for ny folkeavstemning om britisk medlemskap i EU, visstnok også flere av statsrådene til May.

Stadig er det grensa på den irske øya som er stridens kjerne. Grensa skal være åpen i tråd med fredsavtalen fra 1998, som EU er garantist for. EU foreslo i forhandlingene å la Nord-Irland fortsette i tollunionen, men det kunne ikke May godta. Hun foreslo da å la hele Storbritannia fortsette i tollunionen midlertidig. Landet må da følge de tilhørende EU-reglene. Dette er nødløsninger som bare skal gjelde inntil partene måtte bli enige om noe bedre. Men britene kan ikke ensidig forlate tollunionen, EU må samtykke. De britiske EU-motstanderne sier dette kan binde landet til EU i evig tid.

May forsøkte å omforhandle denne delen av avtalen, men ble blankt avvist av de andre 27. Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, kalte dette for «vår forsikring» mot stengt grense. Den irske statsministeren, taoiseach Leo Varadkar, oppga tre grunner for å avvise endringer under toppmøtet: Fredsavtalen skal vernes, det kan ikke være noen bakdør inn i det indre markedet i EU og ingen skal kunne bruke irskegrensa som brekkstang under forhandlingene om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. I EU glemmer de heller ikke de innrømmelsene som tidligere britisk statsminister David Cameron fikk for å vinne folkeavstemninga om EU. De var til ingen nytte. Med det politiske værlaget som nå rår på de britiske øyene, er man redde for at å gi etter litt nå vil lokke fram nye britiske krav i januar, pluss krav fra andre EU-land om endringer.

Før toppmøte hadde presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, kalt britenes standpunkter for «tåkete». Det førte til hissig ordveksling mellom ham og May idet lederne satte seg ned, uheldigvis for åpent kamera. «Du kalte meg tåkete», sa May. Men Juncker svarte at han mente hele den politiske tilstanden. Uansett har de andre EU-lederne vansker med å forstå hva britene egentlig vil. Etterpå var det likevel flere av dem som roste May for hennes mot og tapperhet.

Ingen kan i alle fall trekke i tvil hennes viljestyrke, særlig ikke etter denne fryktelig uka. Tirsdag skulle Underhuset ha stemt over avtalen, men mandag trakk hun forslaget tilbake fordi hun innså at hun ville bli nedstemt. Hun sa hun ville dra til toppmøtet for å oppnå forbedringer, noe hun ikke fikk. Onsdag forsøkte motstanderne i hennes eget konservative parti å avsette henne gjennom mistillit. Hun overlevde med 200 mot 117 stemmer, men er opplagt svekket av å ha en tredel av partigruppa i Underhuset mot seg.

Det aldeles ubegripelige er hva EU-haterne i det konservative partiet ville oppnå ved å felle henne nå, tre og en halv måned før den mest dramatisk hendelsen i britisk historie etter Andre Verdenskrig. Skulle torypartiet kastes ut i indre valgkamp om ny leder og statsminister idet klokka tikker mot 29. mars? Skulle landet være uten statsminister og regjering nå? Og skulle en ny statsminister utpå nyåret få «Brexit» rett i fanget uten tid til å kunne rekke å sette seg inn i sakene og snakke med de andre EU-lederne før det var for seint å gjøre noe som helst? Ganske sikkert ville det samtidig spre seg panikk i deler av det britiske samfunnet, som en ny statsminister ikke ville være i stand til å dempe. Skulle tidligere utenriksminister Boris Johnson dra til Brussel som ny statsminister, slå i bordet og forlange å begynne forhandlingene på nytt? Han ville ha blitt ledd ut og høflig avvist. I EU kunne man ikke annet enn å riste på hodet av galskapen og håpe på det beste.

May må nå innen en frist 21. januar legge fram avtalen til avstemning i Underhuset. Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen, samt de irske unionistene, som støtter May, og motstanderne i hennes eget parti, vil stemme i uka som kommer. May håper å bruke jula og dagene fram til Underhuset samles igjen 7. januar til å roe ned bølgene. Men det virker helt umulig å få avtalen vedtatt. Hvis May har noen plan, holder hun den hemmelig for alle andre.

Tidligere statsminister Tony Blair fra Arbeiderpartiet, som aldri har trukket seg fra politikken, gir ikke opp håpet om ny folkeavstemning om EU. I en stort anlagt tale i London foran politikere, diplomater og journalister ba han EU om å forberede seg på å forlenge fristen for utmelding utover 29. mars for å gi britene tid til ny folkeavstemning.

Den konservative avisa The Times i London hevdet i går, lørdag, at et flertall av statsrådene til May anser avtalen for «død». Flere av dem ønsker ny folkeavstemning om EU. Andre tar til orde for å forsøke det som kalles «norsk» avtale, altså EØS. Mens ei tredje gruppe mener det er best å bare gå rett ut av EU uten avtale. Rådgivere nær May, skriver avisa, har begynt å «tenke alvorlig» på hvordan ny folkeavstemning skal foregå, deriblant hva slags spørsmål som skal stilles.

Tapre Theresa May, som har overlevd så mange nederlag, har påtatt seg et håpløst oppdrag, hvor ingen overraskende utfall kan utelukkes nå. Men de lettsindige løftene som EU-motstanderne ga velgerne før 23. juni 2016 om velsignelsene ved å forlate EU og hvor enkelt det ville gå, har vist seg som en midtsommernattsdrøm - om ikke et ditto mareritt. May kunne i jula lytte til Bob Dylan: «Hun vet der er ingen seier som et nederlag, og et nederlag er ingen seier i det hele tatt.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.