Tapt uskyld, ensom framtid

I avslutningen av fortellingen om Joel gjør Mankell hans ensomhet tydelig og trist.

BOK: Henning Mankells fortelling om Joel, oversatt til norsk ti år etter den svenske utgivelsen, blir trolig stående som et klassisk verk om og for unge gutter.

«Reisen til verdens ende» er fjerde og siste bind. Resten av barndommen blir borte i kjølvannet av en sliten lastebåt i malmtrafikk på Nordsjøen, med besøk til Amsterdams prostituerte i loggboka.

Felles drøm

Joel og pappa Samuel har levd alene i den vesle tømmerhoggerhytta i Norrlands skoger, etter at mamma for lenge, lenge siden dro sin vei. Når Joel blir femten og nærmer seg slutten på skolealder, forrykkes den skjøre balansen i hjemmet. Far og sønn reiser på leting etter mamma Jenny i Stockholm, og ingenting blir som før. Joel vil realisere deres felles drøm om å dra til sjøs, men pappa Samuel blir alvorlig syk.

Tristhetens lys

Overgangen til voksenlivet er preget av guttens skjerpede bevissthet som kaster et tristhetens lys over hans eget og pappa Samuels liv.

Med utvidelsen av hans perspektiv, og klarsynet på karakterene rundt ham, blir hans egen ensomhet og forkommenhet mer tydelig. Men Joel er også sterk og avtvinger respekt. Det følger et håp om livsglede med den styrken, for den gir muligheter. Det svever en hund med usynlige vinger over ham. Like fullt er det ei blytung bok å legge fra seg når Mankell setter siste punktum.

Ungdomsfortelling

Fra første bok «Hunden som sprang mot en stjerne» har serien utviklet seg med Joels alder fra barnebok til definitivt å være en ungdomsfortelling. Mankell holder oss hele tida tett ved hovedpersonens tanke- og sjeleliv, og han utesker relasjonen til den tause faren i stadig nye vendinger. Det er en dikterisk utholdenhet i dette prosjektet som det ligger noe stort i; kanskje kjernen er en utforskning av den nordiske maskulinitetens vilkår og ytringer.

Mankells form fascinerer, fordi den er så suggestiv uten å være briljant. Den er framfor alt enkel og tydelig, drevet av fortellingens egen logikk.