Tapte illusjoner

Britiske Justin Hill tilbrakte fem år som lærer i en liten by i Kina, og det er erfaringer derfra han har brukt i sin debutroman.

Handlingen sentreres rundt en romrakettfabrikk og arbeiderne der. Blant dem er partisekretær Li, som i begynnelsen av boka henger seg fordi fabrikken, i tråd med nykapitalistisk ånd, skal rives til fordel for et hotell.

Den pliktoppfyllende Lis tapte illusjoner og følelse av å ha kjempet og lidd helt forgjeves, er symptomatisk for stemningen i boka. Som Lis kone Høstsky, ødelagt av tortur fra Firerbanden, eller også operasangerinnen Madame Fan, hvis familie tilhørte godseierne, men som måtte gifte seg med en vulgær bondetamp som antakelig tukler med deres ulykkelige datter. Vi møter gamle Zhu, en gang idealistisk kommunist som rehabiliterte prostituerte, også han seinere torturert og tvunget til angiveri. For det er mange fortielser og tunge hemmeligheter her. Hemmeligheter som bare delvis avdekkes, som de til gamle Zhus fortapte sønn Da Shan, som nyrik vender tilbake etter mange år i storbyen, fordi han en gang flyktet etter et fengselsopphold på grunn av studentopprøret. Da Shan leter etter sin store kjærlighet og kampfelle, som nå livnærer seg som hore på Tehuset Drikk og Drøm, ironisk nok eid av Folkets frigjøringshær - som nå består av mafiøse nyrike.

Overtro og mafia

Til tross for mye dramatikk, tragikomiske episoder og forviklinger, er det ingen samlende handling i denne boka. Snarere presenterer Hill oss for skjebner som skal eksemplifisere et Kina som i løpet av en mannsalder har gått fra føydalt keiserdømme gjennom revolusjon, kulturrevolusjon og studentopprør til nykapitalisme og mafiøse tilstander. Store omveltninger og stadige «revideringer» er forgjeves forsøk på å viske ut fortida. Forgjeves, fordi fortida, historien, lever videre i den enkeltes hukommelse - og synliggjøres blant annet med de gamle konenes snørte føtter. Og Hill lykkes i sin skildring av de gamle - en gang idealistiske kommunister, skamfulle angivere, lidende torturofre, som også bærer i seg tro/overtro fra førkommunismens tid og som kan sine klassikere. Her er stadige henvisninger til tusen år gammel kinesisk poesi.

Haltende

Men sett under ett er ikke dette en helt vellykket roman. Det blir for mange løse tråder, eksempelvis Da Shans forsøk på å finne ut mer om slekta, en opprulling som bare koker bort, i likhet med mye annet her. I tillegg blir selve miljøskildringen noe anmassende og villet. Ikke minst gjelder det de mange måltidene, som vel er ment å skulle skape en duftende kinastemning. I stedet blir det litt mye ris og te. Språklig halter det også, med tidvis kronglete og ikke helt treffende formuleringer. Nå har jeg ikke lest originalen, men oversetteren må vel bære sin del av ansvaret her, for visse steder virker hennes valg noe tilfeldige. Samtidig er det en del irriterende trykkfeil som forsterker et inntrykk av at boka kunne vært mer gjennomarbeidet, både fra forfatterens, oversetterens og forlagets hånd.