Tapte illusjoner

Lettlest og spennende om de dramatiske månedene i BA-HR fra oktober 2002 til februar 2003.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er ikke bare når knopper brister at det gjør vondt. Når illusjoner brister ledsages det av en smerte helt uten sødme. Hva kommer i stedet for illusjonen? Ofte hevngjerrighet. Det er forståelig, og det fins en rem av det også i Kari Breirens bok. Kapitlet om Kjell Inge Røkke burde forlaget ha fått henne til å ta bort. Det er dårlig forlagsarbeid at det står der fordi det gjør det lettere for hennes fiender å svekke hennes budskap. Det er også en del andre eksempler på selvrettferdiggjøring som virker mot sin hensikt. Dette sies ikke for å kritisere forfatteren, men for å beklage at hennes gode og skarpe angrep på utvekster i det norske samfunnet ikke rammer så hard som det hadde kunnet gjøre. Kapitlet om Røkke burde vært tatt bort, men til gjengjeld er det merkverdig at ikke statens kjøp av 30 prosent av aksjene i Aker Holding (som frigjorde 6, 4 milliarder kroner), er tatt med. Her er lå det en storyline i boka som beklageligvis ikke er utnyttet, og som hadde styrket den. Det er viktig å huske når man leser i denne boka at den også er et partsinnlegg. Det ikke er alltid den som står alene som har rett, det er ikke alltid er de mektige som tar feil. Det er ikke alltid det er den det er lettest å identifisere seg med som har rett. Makten kan også ha rett. Enslige idealister tar ofte feil. Men BA-HR ga på tross av all sin juridiske ekspertise opp å bevise at de ikke hadde gjort noe galt, ved å akseptere en bot på 50 000 kroner, en talende handling. Det er grunn til å undre seg litt over at det kom som en så stor overraskelse på Kari Breirem at forholdet mellom rett og makt, rett og rikdom er problematisk. Som jusstudent, som jurist, som et vanlig dannet menneske, er ikke dette akkurat siste nytt. Det virker som det først er når disse abstrakte størrelsene barker sammen i en konflikt hun blir dratt inn igjennom sin arbeidsgivers straffbare virksomhet, at hun blir idealist på rettens vegne. Da Kari Breirem noen uker etter at hun hadde lagt til side en merkelig faktura, bestemte seg for å melde fra til styrelederen, trodde hun at hun skulle få ros og at alle hennes vanskeligheter skulle forsvinne. Hun fikk sparken og svertingen fortsatte. Dette er sterk lesning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer