Tapte store penger på pocket i 70-åra

Nå starter Pax og Aschehoug opp Pocketforlaget.

(Dagbladet.no): Forlagene Aschehoug og Pax står Pocketforlaget AS som i oppstarten i disse dager utgir ti titler. Bazar, Baskerville, Oktober, Pax, Pegasus og Spartacus er så langt er med i «forlagsstallen» til Pocketforlaget.

- Vi begynner i det små og vil bevise at forlaget har livets rett. Men vi er åpne og vil gjerne ha med flere forlag, sier Kari Spjældnes til Dagbladet.no. Hun er per i dag forlagsdirektør i Aschehoug Litteratur, og den som per i dag har ansvaret for Pocketforlaget.

Bazar går med dette bort fra den skepsisen de viste da Dagbladet i mars spurte de norske forlagene om de kunne tenke seg å utgi titler under Pocketforlaget.

Nye lesere

Også Cappelen, Damm, Piratforlaget, Schibstedforlagene, Kolon Forlag, Font Forlag, Forlaget Press, Vigmostad Bjørke, Dinamo Forlag og Vega Forlag stilte seg da negative til å utgi titler under Pocketforlaget. Også Samlaget uttrykte skepsis.

- Hva har forlagene igjen for å bli med i Pocketforlaget, Kari Spjældnes?

- Dette er en mulighet til å nå nye lesere. Gjennom Pocketforlaget kan man henge seg på Aschehougs portefølje og komme inn i et etablert kretsløp, noe som er arbeidskrevende å bygge opp.

Pax var det første norske forlaget da de på 1960-tallet satset på pocketformatet - uten at bøkene først var utgitt i innbundet utgave. Forlaget var sterkt ideologisk fundert, men det hanglet etter hvert i økonomien. Kraftig, skal vi tro Pax-sjefen Bjørn Smith-Simonsen.

SKÅLTE FOR POCKETBOKA: Bjørn Smith-Simonsen og William Nygaard vil surfe på pocketbølgen med oppstarten av Pocketforlaget. Det er en bølge Smith-Simonsen har surfet før. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN
SKÅLTE FOR POCKETBOKA: Bjørn Smith-Simonsen og William Nygaard vil surfe på pocketbølgen med oppstarten av Pocketforlaget. Det er en bølge Smith-Simonsen har surfet før. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN Vis mer

- Pax ga billigboka et ansikt og satte galskapen i system, men i 1979 falt hele billigbokmarkedet sammen. Det ble en økonomisk misere, det er ikke mange som har klart å tape så mange penger på så kort tid, fortalte han under dagens pressekonferanse i Oslo.

Hadde 41 kroner og 70 øre

Smith-Simonsen ble selv hanket inn som forretningsfører i Pax i 1975, og i tre år var det harde tak på forleggeren.

- Jeg kom inn da tapene var på sitt verste, vi hadde 41 kroner og 70 øre på kontoen, og stor utestående gjeld. Det var ganske heftig, utfyller han overfor Dagbladet.no.

Likevel fastholder han at Pax\' pocketsatsing var seriøs.

- Forlaget var veldig gode på billigbøker. Det var proft, bøkene så flotte ut, publikummet var stort - enkelte titler solgte i titusener.

- Hvorfor gikk det på dunken?

- Vi skjønte ikke at vi måtte dekke inn utgiftene ved å selge dyrere førsteutgaver først. Ikke bare gikk vi rett på billigutgaven, men vi betalte også tre ganger så høy royalty til forfatterne. Markedet var veldig knyttet til ungdomsutviklingen, og den stupte mot slutten av 1970-tallet.

Smith-Simonsen peker også på at Gyldendals serier Lanterne og Fakkelen utkonkurrerte Pax, som på 1980-tallet ikke befattet seg med pocketbøker.

Nå inviterer han imidlertid sin gamle rival til å utgi bøker under Pocketforlagets parole.

- Ja, vi har en åpen kanal. Alle kan få utgi bøker på Pocketforlaget, avslutter Smith-Simonsen.

LES OGSÅ:

FÅR NYTT LIV: Arundhati Roys debutroman «Guden for små ting» er blant de ti første titlene fra Pocketforlaget. De øvrige er: John Dickie: «Cosa Nostra», Jon Michelet: «Den gule djevelens by», Anna Politkovskaja: «En reise i helvete», Ronny Ambjörnsson: «Fornavnet mitt er Ronny», Karin Wahlberg: «Jenta med maiblomstene», Amin Maalouf: «Leo Afrikaner- en», Alex Barclay: «Mørketid», Charles Bukowski: «Pulp» og Mark Billingham: «Sov godt».