«Brutto nasjonalprodukt måler luftforurensning, sigarettreklame og ødeleggelsen av Redwoodskogen. Det tar ikke med våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning eller deres glede over lek, poesiens skjønnhet eller styrken i våre ekteskap. Det måler med andre ord alt, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.» Dette er Robert Kennedys ord i en tale til Universitetet i Kansas i 1968. De er fortsatt aktuelle. Vi har fortsatt brutto nasjonalprodukt (BNP) som det viktigste målet for samfunnsutviklingen.

Statsministeren i Storbritannia, David Cameron, har sett at det blir for snevert. For et par år siden gjennomførte han en folkelig høring om hva som gir livskvalitet. Hele 34 000 personer deltok i debatten. Regjeringen er nå i ferd med å spørre 200 000 briter om hvordan de vurderer sin tilfredshet, lykke, engstelse og tro på at det de gjør i livet er meningsfullt. Dette vil danne grunnlag for utarbeidelse av et sett med indikatorer for å måle utviklingen i folks livskvalitet. De første resultatene er planlagt publisert i år. Flere OECD-land har publisert eller er i ferd med å publisere indikatorer for livskvalitet.