ALBUM: Daniel Kvammen (33) er en artist med mange tanker og mye å formidle. I 2017 ga han derfor like godt ut to album, men nå er det gått fire år siden sist.

Han er den norske artisten som skifter hårstil oftest, fra rett til krøller, fra lyst til mørkt. På samme måte skifter også musikken hans uttrykk. Geilingen er derfor en artist det er vanskelig å plassere i bås - og å bli helt klok på.

På album nummer fire er lydbildet etter sigende inspirert av amerikanske Vampire Weekend og Father John Misty og svenske Amason. Det er til å forstå, samtidig føles det litt fjernt i forhold til den retningen Kvammen har tatt her.

Fra viser til elektropop

Akkurat det er betegnende for Kvammen som artist. Du vet ikke hvor du har ham. Han fikk et knallgjennombrudd med singelen «Du fortenar ein som me» og albumet «Fremad i alle retninga» i 2015.

Du kan si at han startet som en visepopsanger med et lite nikk til indiepopen på debuten. Det er ikke mye igjen av visepopen nå. For hvert album har han fjernet seg gradvis fra det organiske, halvakustiske uttrykket og nærmet seg elektropopen - bortsett fra at han overrasket med det mer rocka og «back to basic»-albumet «Maktlaus», det andre av to album som kom i 2017. De siste par åra har han gitt ut «Einsam i lag» (2019) med Eva Weel Skram, som bare finnes på singel, og seks av de elleve låtene på «Guta som gret». Alle har fått radiospilling. Kvammen har momentum!