Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tar fri etter nytt suksessår

Åsne Seierstad har solgt flere bøker enn Paulo Coelho i år. Da er det greit å ta litt fri.

Det har vært et usedvanlig innholdsrikt år for Åsne Seierstad. «Bokhandleren i Kabul» er nå oversatt til 30 land. Den ble den første norske boka til å nå topp ti på den prestisjetunge bestselgerlista til The New York Times. Og det er ikke alt: I dag offentliggjør tidsskriftet Bookseller en oversikt over årets paperbacksalg i Storbritannia. Her kommer Åsne Seierstad på en imponerende 18. plass.

Det samlede antall solgte bøker skrevet av henne nærmer seg nå to millioner.

43 uker

-  Dette kommer helt overraskende på meg, sier Åsne Seierstad.

-  Jeg har ikke drevet så mye markedsføring i Storbritannia. Boka lever helt åpenbart sitt eget liv. Jeg vet den blir mye brukt i lesesirkler og på skoler, og blir mye anbefalt mellom lesere. Men det er litt rart også, spesielt når man tenker på hvor mange bøker om Afghanistan som blir utgitt, sier Åsne.

«The Bookseller of Kabul» har nå ligget 43 uker på bestselgerlista til Sunday Times. Førsteplass er det riktignok aldri blitt. Men i flere måneder lå boka på 2. plass.

-  Jeg lurer bare på hvordan dette slutter, sier Åsne Seierstad.

Trenger fri

For et år siden var det meningen at 2004 skulle være noe i nærheten av et friår for Åsne. Det skar seg fort. Men denne gangen har hun stålsatt seg, og latt det være store, blanke felter i 2005-kalenderen. Det eneste som er oppført, er tre ukers USA-lansering i april.

-  Jeg vet ikke om det blir et helt år, men jeg trenger en lengre friperiode nå. Det har gått i ett hele tida. Hodet mitt er blitt tømt. Jeg har ingenting å gi.

-  Nå vil jeg bruke tida mi på å fylle på med nye tanker. Det jeg har aller mest behov for, er å lese. Jeg har jobbet så mye, og ikke fått med meg noe av det som har skjedd på bokfronten her hjemme. Jeg vil lese de nye bøkene, ta fatt på de store klassikerne, fordype meg og kanskje lære noe om oss mennesker. Jeg vil se filmer, høre musikk, gå i teater, på kunstutstillinger. Jeg kjenner virkelig behov for den dimensjonen nå.

Gi penger tilbake

Seierstad ser ikke det dugg sliten ut her hun sitter på Bølgen & og forsiktig nipper til et glass vin. Det kan umulig være tanken på regningen som gjør henne forbeholden. Formuen har steget med flere millioner etter boksuksessen verden over.

-  Økonomisk sett kan du vel strengt tatt ta deg mer enn ett år fri?

-  Jo da. Hadde jeg levd nøkternt er det ikke sikkert jeg hadde trengt å jobbe noe resten av livet. Men det er gøy å jobbe også, da!

Nå skal det legges til at Åsne allerede har gitt bort en million kroner fra salget av Kabul-boka til en pikeskole for 600 elever i landsbyen Gul Dare, nord for Kabul. Hun har nå også opprettet en stiftelse der pengene skal gå til «utdanning og utviklingsprosjekter i fattige land». Her har hun foreløpig satt inn en halv million kroner.

-  Det var veldig viktig for meg å få gjort dette. Når det rant inn penger som det gjorde, følte jeg at det var en nødvendighet å gi noe tilbake. «Bokhandleren i Kabul» er ikke min historie, egentlig, men Afghanistans. Spesielt pikeskolen er et spennende prosjekt. Tenk, da, sier Åsne og blir ekstra entusiastisk:

-  Om noen år kan det kanskje bli lærere, leger og ingeniører av dem som kommer fra denne skolen. Kanskje til og med en kvinnelig forfatter som kan bli den afghanske stemmen mange etterlyser. På grunn av den ene millionen, som jeg selv egentlig ikke trenger. Det er fint å tenke på, sier Åsne og smiler.

Rett i hjertet

Noen av pengene har Åsne brukt til å kjøpe seg opp som eiendomsbesitter. Hun eier nå hele huset hun bor i på Frogner, som består av tre leiligheter.

-  Jeg har ikke lyst til å kommentere dette så mye. Men nå er vi i hvert fall flere venner og bekjente som bor i det samme huset. Og det er veldig hyggelig. Vi er nesten et slikt «Til sammans»-kollektiv.

Når hun ikke er ute på ski, skal hun sitte nettopp der foran peisen i månedene som kommer. Lese seg opp på den norske og utenlandske referanselitteraturen og kanskje tenke litt på hva hun har vært gjennom med «Bokhandleren i Kabul».

-  Det er sterkt og rørende at min lille bok har nådd så langt. Folk sier den går rett i hjertet. Den er direkte og et bra utgangspunkt for å diskutere fattigdom, kvinneundertrykkelse og religion. Skal du ha dybde i en historie, er du nødt til å bruke lang tid. Innse at det blir mange kjedelige dager. Jeg selv opplevde at det var mange dager i strekk det ikke skjedde noen ting. Bare masse venting, sier Åsne, som var et halvt år hos bokhandlerfamilien.

Bokhandleren

-  Men kritikken mot boka di er jo nettopp at det ikke er dybde nok?

-  Problemet er at kritikerne har tillagt mitt prosjekt en del egenskaper det ikke hadde. Jeg har aldri påstått at min bok skulle være en analyse av det afghanske samfunnet. Det er det en del anmeldere som ikke har fått med seg. Det de derimot har fått med seg, er at jeg skal ha sagt at jeg «eier sannheten». Det er en påstand jeg tydeligvis aldri blir kvitt. Men jeg har naturligvis aldri ment noe slikt. Ingen eier sannheten. Når jeg har sagt at noe var «sant», så er det i betydningen av at jeg skriver ting slik jeg er blitt fortalt det. Ingen eier sannheten, verken jeg eller kritikerne mine.

Etter hvert som utenlandssuksessen har bygd seg opp, har også bokhandleren Shah Mohammad Rais gjentatt kritikken mot Åsne, som han framførte i Norge i fjor. Han har spesielt i engelske storaviser gått ut med hard kritikk mot den norske forfatteren.

-  Hvilket forhold har du til ham i dag?

-  Vi har ikke kontakt i det hele tatt. Jeg ser jo nå gjennom disse intervjuene i England at han legger til ting som ikke står i boka. Og da blir jeg litt lettet. Det betyr at boka ikke kan være så ille.

-  Hva synes du om ham i dag?

-  Jeg må nok innse at vårt møte var en eneste stor kulturkollisjon, mer enn jeg ante mens jeg var der - jeg med min frie 70-tallsoppdragelse og han som en leder i en

patrialkalsk tradisjon. Han var ikke så liberal og tolerant som jeg trodde. Kanskje er det så å si umulig for en ung, moderne, vestlig kvinne

å beskrive en typisk afghansk patriark på en måte som han vil like.

ROLIGE DAGER: Åsne Seierstad går inn i det nye året uten nyttårsforsetter, men med klare ambisjoner om å ta det mer med ro. - Jeg trenger påfyll i hodet, sier hun.
<!--/SITTEK0--><!--SITAT1--><!--SITTEK1-->«Hadde jeg levd nøkternt, er det ikke sikkert jeg hadde trengt å jobbe noe resten av livet. Men det er gøy å jobbe også, da!»<!--/SITTEK1-->
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media