Tar hovedfag på Bond-skurkene

Mens andre hovedfagsstudenter sitter bøyd over bindsterke verker på lesesalen, studerer Atle Johnsen i sin egen stue med cola, potetgull og James Bond på videoen.

Johnsens hovedfagsoppgave i idéhistorie ved Universitetet i Oslo handler om «Fiendebilder i James Bond-filmer», og i arbeidet med den må han selvsagt se hele filmserien, fra «Dr. No» (1962) til «The World Is Not Enough» (1999).

- Film er et viktig medium, altfor lite er behandlet av historikere og idéhistorikere. Bond-filmene er en idéhistorisk gullgruve.

- Hvilken er best?

- «GoldenEye». Men også «Dr. No» og «The Spy Who Loved Me» er viktige filmer idéhistorisk sett. De er nøkkelfilmer for å forstå forandringen av fiendebildet i filmene.

Kald krig

Den første James Bond-filmen kom like etter Cuba-krisen, da forholdet mellom USA og Sovjetunionen var på frysepunktet.

- Og filmene reflekterer alltid tidsånden. Fiendebildet forandres gjennom hele serien, sier Johnsen.

Bond kjemper aldri direkte mot sovjetiske myndigheter, fienden representeres gjerne av det mystiske forbrytersyndikatet S.P.E.C.T.R.E., som Bond-forfatter Ian Fleming beskrev som en organisasjon satt sammen av blant annet tidligere KGB-agenter.

- Dessuten benytter S.P.E.C.T.R.E. seg av kjente sovjetiske metoder, for eksempel forførende kvinner som lokkemat for vestlige spioner.

Avspenning

Den kalde krigen ble ikke særlig varmere før langt ut på 70-tallet.

- «The Spy Who Loved Me» (1977) representerer en stemningsendring. Den kom i ei tid med avspenning mellom øst og vest. Det viser seg ved at 007 samarbeider med en russisk kvinnelig agent, og at den russiske general Gogol framstår som en myk mann som viser følelser, sier Johnsen.

Det neste store forandringen skjer i «GoldenEye», den første filmen etter at jernteppet var falt.

- Filmen er et farvel med den gamle fiendebildet. I starten ser man tilbake til den kalde krigen, der fienden er slemme russere. Så, midt i filmen, blåser det sovjetiske flagget bort og vi ser statuer med diktatorer som velter. Og hovedskurken er Bonds tidligere kollega, 006.

Orientalisme

Etter «GoldenEye» forandres fiendebildet i retning av internasjonal terrorisme. Men én ting står fast i Bond-serien. Det kalles orientalisme, en ideologi som deler verden i to: Vesten mot resten.

- James Bond representerer Vesten, og fienden finnes ofte i Midtøsten eller orientalske steder med hvite strender. Skurken er alltid en del av «de andre» og er alltid stygg og fæl; en har tre brystvorter, en annen har en avbitt hånd.

- Det er litt morsomt også?

- Ja, og man må ikke overtolke. Man må ikke glemme at James Bond ikke er rein politikk, eller propaganda. Det er først og fremst underholdning.

BOND I NORGE: Atle Johnsen studerer James Bond på Universitetet i Oslo: - Sean Connery er den beste Bond. Roger Moore blir litt for mye fløtepus, synes jeg.