Tar Ibsen til Iran

ISFAHAN (Dagbladet): I midten av januar kom en beskjeden og spebygd middeladrende mann til den norske ambassaden i Teheran med en bunke bøker under armen. - Jeg vil gjerne gi disse bøkene til norske myndigheter og til det norske folk, sa mannen til resepsjonisten. Så takket han høflig farvel og forsvant.

ISFAHAN (Dagbladet): I midten av januar kom en beskjeden og spebygd middeladrende mann til den norske ambassaden i Teheran med en bunke bøker under armen. - Jeg vil gjerne gi disse bøkene til norske myndigheter og til det norske folk, sa mannen til resepsjonisten. Så takket han høflig farvel og forsvant.

Det Asghar Rastegar (50) etterlot seg, var et høflig brev og seks bøker av Henrik Ibsen, oversatt til farsi. Uten å være garantert en krone i inntekt, har mannen på fritida over en periode på sytten år arbeidet med Ibsen-oversettelser fra engelsk til farsi, 25 bøker i alt. Et banebrytende arbeid i det prestestyrte Iran.

Spilte teater

- Jeg elsker Ibsen, sier Rastegar. Vi treffer ham i bokhandelen hans i den vakre byen Isfahan, 45 mil fra Teheran.

Han utdannet seg som forretningsmann, men begynte tidlig å skrive noveller. I 1971 spilte han som amatørskuespiller rollen som Billing i Ibsens teaterstykke En folkefiende. Da ble interessen for den norske forfatteren vekket. Siden har Ibsen nesten blitt en besettelse for Rastegar, som aldri har vært i utlandet og som er selvlært i engelsk.

- Ibsens filosofi er både konstruktiv og ikke-konstruktiv. Det norske samfunnet han skriver om i forrige århundre kan på mange måter sammenliknes med det som skjer i Iran i dag. Det gjelder spørsmål som feminisme og kvinnesak, den politiske kampen for demokrati og konflikten mellom idealisme og realisme. Mange av dagens sosiale konflikter i Iran likner også på det som skjedde i Norge for over ett hundre år siden, sier den iranske oversetteren.

Svartelistet

For de islamske skriftlærde som tidligere styrte Iran med jernhånd, var den frimodige Henrik Ibsen i mange år totalforbudt.Da Rastegar prøvde å få utgitt sine første Ibsen-bøker i 1990, var svaret et klart nei. Først sju år seinere fikk han den etterlengtede tillatelsen og fire bøker ble utgitt på farsi. Så kom to til.

Neste Ibsen-bok som etter planen skal utgis, er Villanden, men her har oversetteren støtt på problemer. Foreløpig har nemlig myndighetene ikke gitt grønt lys.

- Jeg forstår ikke hvorfor denne boka skulle by på spesielle problemer. Kanskje det er fordi man drikker sprit? spør den iranske oversetteren.

Ibsen på norsk

Asghar Rastegar har aldri snakket med noen nordmenn om Ibsen før. Han lyser opp i glede og entusiasme når vi uttaler boktitler og navn på hovedpersoner på norsk. For ham har dette bare vært skrevne ord.

- Når alle bøkene er utgitt, kunne jeg tenke meg å besøke Norge og ikke minst Senteret for Ibsen-studier i Oslo, sier Rastegar. Ibsen-senteret har fått overrakt de seks oversatte bøkene fra den norske ambassaden i Teheran.

Ibsen-oversettelsene er Rastegars livsverk. En stund arbeidet han så mye med Ibsen at ekteskapet hans holdt på å gå over styr, men i dag er det ro i heimen.

- Jeg har oversatt bøkene med kjærlighet og venter meg ikke å få noe særlig igjen økonomisk. Om jeg ville ha gjort jobben om igjen? Jeg hadde gjerne gjort den ti ganger til om nødvendig, sier Asghar Astegar.

jan-erik.smilden@dagbladet.no