Eiendomsskatten oppfyller ikke hovedkravet man stiller til en skatt, nemlig at de som betaler skal «yte etter evne». Eiendomsskatten tar ikke hensyn til boligeierens inntekt, formue eller gjeldsgrad. Det er heller ingen sammenheng med boligeierens betalingsevne.

Dermed er eiendomsskatten dårlig egnet til å utjevne forskjeller. Den rammer dem med lavest inntekt hardest. Eiendomsskatten er det vi kaller regressiv, ved at folk med lav samlet formue rammes i relativt høy grad, ettersom de har en stor andel av formuen sin i bolig.

I Norge har vi høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves rettferdig. Særlig der det handler om hjemmet ditt.

Derfor er argumentene om at man bør øke boligbeskatningen i Norge feil. Vi i Huseierne mener at økt boligbeskatning – som for eksempel gjennom økt eiendomsskatt – vil gi betydelig risiko for økte forskjeller.

For lønnsmottakere utgjør boligen en stor andel av formuen, for rike mennesker utgjør boligen en langt mindre andel. Økt boligbeskatning vil derfor slå langt hardere ut for folk flest. Forskjellene i Norge vil øke.