DEBATT

Valg 2019: Eiendomsskatt

Tar ikke hensyn til boligeieren

Økt boligbeskatning vil øke forskjellene i Norge.

«HVIL I FRED»: Peter Batta, tidligere mangeårig generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, nå Huseierne, kjempet i en årrekke mot eiendomsskatten. Her fra valgkampen for ti år siden. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
«HVIL I FRED»: Peter Batta, tidligere mangeårig generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, nå Huseierne, kjempet i en årrekke mot eiendomsskatten. Her fra valgkampen for ti år siden. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Eiendomsskatten oppfyller ikke hovedkravet man stiller til en skatt, nemlig at de som betaler skal «yte etter evne». Eiendomsskatten tar ikke hensyn til boligeierens inntekt, formue eller gjeldsgrad. Det er heller ingen sammenheng med boligeierens betalingsevne.

Dermed er eiendomsskatten dårlig egnet til å utjevne forskjeller. Den rammer dem med lavest inntekt hardest. Eiendomsskatten er det vi kaller regressiv, ved at folk med lav samlet formue rammes i relativt høy grad, ettersom de har en stor andel av formuen sin i bolig.

I Norge har vi høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves rettferdig. Særlig der det handler om hjemmet ditt.

Derfor er argumentene om at man bør øke boligbeskatningen i Norge feil. Vi i Huseierne mener at økt boligbeskatning – som for eksempel gjennom økt eiendomsskatt – vil gi betydelig risiko for økte forskjeller.

For lønnsmottakere utgjør boligen en stor andel av formuen, for rike mennesker utgjør boligen en langt mindre andel. Økt boligbeskatning vil derfor slå langt hardere ut for folk flest. Forskjellene i Norge vil øke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer