Debatt: Gaustad sykehus

Tar ikke høyde for å bekjempe smittsomme sykdommer

Plassering av smitteisolasjonsenheter på Gaustad er en risiko!

«IKKE EGNET»: Bjørg Marit Andersen, professor dr. med. og tidligere avdelingsoverlege og smittevernlege ved OUS-Ullevål, mener Gaustad ikke er planlagt for framtidas nye sykdommer. Her er hun med Redd Ullevål i fakkeltog mot planene for Oslo-sykehusene. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
«IKKE EGNET»: Bjørg Marit Andersen, professor dr. med. og tidligere avdelingsoverlege og smittevernlege ved OUS-Ullevål, mener Gaustad ikke er planlagt for framtidas nye sykdommer. Her er hun med Redd Ullevål i fakkeltog mot planene for Oslo-sykehusene. Foto: Fredrik Hagen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Debatten om Gaustad sykehus går om en trang tomt som ikke egner seg for framtida og om utbyggere som planlegger en dyr løsning uten virksomhetsbeskrivelse. Det er ikke planlagt hva sykehuset skal kunne mestre i framtida av dagens sykdommer, framtidas nye sykdommer, befolkningsvekst, endringer i levestandard og klimatiske forhold. Særs viktig er forebygging og kontroll av kjente og nye infeksjonssykdommer og spredning av antibiotika-resistente bakterier.

Hvert år oppdages minst 15 nye sykdomsframkallende mikrober. I tillegg kommer utbrudd av «gamle» infeksjoner som tuberkulose, meslinger, kikhoste, influensa, osv. i hele Europa. Enorme summer går med til skader som sykehusinfeksjoner – 10-15 prosent av sykehuskostnader. Med et norsk helsebudsjett på 10,4 prosent av BNP (OECD), utgjør dette mange milliarder kroner.

I dag har 20-30 prosent av pasienter i norske sykehus infeksjoner; 25-30 prosent får antibiotika og minst 20 prosent trenger minimum enerom på grunn av infeksjon. Mer enn ti prosent av smitten overføres via dråpe – luft og resten via direkte og indirekte kontaktsmitte. De fleste sykehusinfeksjoner kan forhindres ved bedre hygiene, smittevern og isolasjonstiltak.

Sjansen er likevel stor for å bli smittet ved norske sykehus. Gule stafylokokker er det hyppigste infeksjonsagens og forårsaker sykehusinfeksjon hos to av 100 pasienter; – sår, hud, bein, lunger, blod osv. – oftest så alvorlig at den krever behandling med antibiotika. Noen dør av infeksjonen, andre blir invalide eller får langtids sykehus– eller sykehjemsopphold. Gule stafylokokker overlever i tørt sykehusmiljø i tre måneder og utgjør en stadig større utfordring.

Den antibiotika-resistente gule stafylokokken – MRSA – øker raskt globalt og nærmer seg 3000 nye tilfeller hvert år i Norge. MRSA er enda mer robust og dødelig når den slår til. De vanligste tarm- og miljøbakterier kan også forårsake alvorlig sykehusinfeksjoner, og disse viser økende motstandsevne mot antibiotika, også i Norge. Noen er totalt resistente, dvs. det finnes ikke antibiotika som virker.

Det er en slik utvikling vi må forberede oss på i framtida – også når nye sykehus skal bygges. Er beredskapen i orden vil land som Norge takle slike problemer, som under influensapandemien i 2009. Verken pasienter eller personell i helseinstitusjoner skal unødig utsettes for smitte fra medpasienter, personell, andre, utstyr eller miljø – og særlig ikke dersom fare for helse eller liv (ECDC).

Dagens utbygging av Gaustad tar ikke høyde for å bekjempe smittsomme sykdommer i framtida og har ikke lokale forhold som skal til for å kunne mestre høyrisikoinfeksjoner som farlige virus og superresistente bakterier og sopp. Mindre dødelige, men samfunnslammende infeksjoner som influensa og norovirus kan spre seg «som ild i tørt gress» og sette framtidas Gaustad sykehus ut av funksjon.

Gaustad planlegges med for lav sengekapasitet, for små pasientrom (< 15m2), manglende isolater og redusert personell. I tillegg er det mange høyhus med heiseløsninger som via stempeleffekt og ventilasjon vil kunne spre infeksjoner oppover i etasjene. Når epidemiene i samfunnet når sine årlige topper høst og vinter vil dette kunne utløse en pasientkrise. Smitte vil særlig gå ut over de dårligste pasientene.

Nye Gaustad sykehus er ikke i stand til å takle dagens utbrudd av for eksempel norovirus, rotavirus, influensa eller resistente bakterier fra inn- og utland. Ved slike utbrudd dobles behovet for smitteisolater i flere måneder. Nye Gaustad har ingen dokumentasjon for andel luft- og kontaktsmitte-isolater ut fra dagens situasjon, befolkningsvekst, økt smittebelastning, klimaendringer eller for beredskap fram mot 2035.

I Oslo-området er det mangel på smitteisolater. Under influensapandemien ble det beregnet at ved alvorlig utbrudd vil 0,3 prosent av befolkningen trenge innleggelse i sykehus. For Oslo-området med ca 800 000 innbyggere vil omtrent 2400 pasienter ha behov for sykehusbehandling i løpet av en ti, tre måneder – noe som vil utgjøre ca 400 ekstra luftsmitteisolater.

For høyrisiko-infeksjoner benyttes som regel separate bygninger i god avstand - 50 meter eller mer (CDC) fra nærmeste bygg – fordi det her kan være både høy smittefare og/eller svært dødelig smittestoff. Sjekklister for infeksjonskontroll ved høy-nivå isolasjon er laget og utprøvd for fem spesialenheter i Europa. Bio-sikkerhetsnivå 4 er det strengeste sikkerhetsnivået, men likevel skjer det smittespredning ved at biologisk farlig og levende agens kommer på avveier ved misforståelser, transportuhell eller med hensikt. Den norske bioteknologinemda har slått alarm om mangelfull beredskap – at det er lett å spre sykdom og farlige agens i drikkevann, luft eller mat.

Det er urealistisk å overføre den eksisterende høyrisikosmitteenheten ved Ullevål sykehus til de trange forholdene ved Gaustad sykehus. Enheten trenger fri avstand fra andre bygg, spesielle kontrolltiltak og ventilasjon. De høye tårnstrukturene med heisefunksjoner som beskrives for Gaustad-utbyggingen vil virke som store ventilasjonssystemer – «piper» – og med stempeleffekt som kan trekke eventuelle smittestoff inn fra grunnplanet og oppover i etasjene.

Konklusjon: Gaustad–planen inneholder ikke definert behov for smitteisolater for befolkningen lokalt eller regionalt – verken i dag eller i framtida. Det er urealistisk og risikabelt å bygge ny høyrisikoenhet ved Gaustad. Ullevål sykehus har en moderne, om enn noe mangelfull enhet for høysmitteisolasjon, benyttet effektivt for en importert ebolapasient i 2014.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.