Tar inn det folk vil ha ...og vraker nye norske bøker

Antallet bokhandler som automatisk mottar bøker påmeldt til Kulturrådets innkjøpsordning har gått ned fra 391 til 301 siden 1. april i fjor.

Antallet bokhandler som automatisk mottar bøker påmeldt til Kulturrådets innkjøpsordning har gått ned fra 391 til 301 siden 1. april i fjor.

Da innførte aktørene i bokbransjen, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, en ny og friere bransjeavtale som gjorde det mulig for de minste bokhandlene å velge seg bort fra den gamle bestemmelsen om automatisk å ta inn ett førsteeksemplar av alle bøker oppmeldt til innkjøpsordningen.

Til innkjøpsordningen i 1999 var det oppmeldt rundt 350 norske skjønnlitterære boktitler for barn og voksne. Det er disse bøkene en del bokhandlere nå takker nei til å ha i hyllene.

Nokså fornøyd

- Før hadde man ikke noe valg. Nå kan man velge. Det er gledelig at så mange som 301 har valgt å bestille abonnement. Alt i alt er vi nokså fornøyde. Det er grunn til å tro at spredningen av denne litteraturen er god også med den nye bransjeavtalen, men det er fortsatt plass til flere abonnenter, sier administrerende direktør i Forleggerforeningen, Kristin C. Slørdahl.

- Vi har ikke sett geografisk på dette, men vi går nå igjennom virkningene av den nye bransjeavtalen, og dette arbeidet vil være ferdig i løpet av mars, sier Slørdahl.

Tendensen viser at stadig flere mindre bokhandler velger å si opp abonnementet. 1. april i fjor var det 304 små bokhandler som hadde abonnementet, enten de ville eller ikke, mens tallet på store, fullassorterte bokhandler var 87. Med valgfriheten står 160 små igjen, det betyr at 144 har valgt å si opp avtalen. Tallet på store bokhandlere, som alle tar inn bøker fra innkjøpsordningen, har steget til 141.

Plikt til å skaffe

I Bokhandlerforeningen tror man ikke nedgangen i antall abonnenter vil føre til færre bøker i butikkene.

- Men det er klart det er uheldig hvis dette går for langt. Vi ønsker en størst mulig spredning av bokhandlernettet over hele landet. Men slik det er nå, tror jeg ikke det er færre bøker i butikkene enn det var før den nye bransjeavtalen. Jeg vil også understreke at alle bokhandlene har skaffeplikt, selv om de ikke er abonnenter, sier administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, Einar Einarsson.

Kulturarv

Torleiv Grue driver det lille forlaget Kolon, riktignok med storkonsernet Gyldendal i ryggen.

Kolon har dyrket fram mange norske debutanter de siste årene. Det står blant annet bak suksessen med fjorårsdebutanten Ari Behn, som har solgt uvanlig mye av «Trist som faen» - til en novellesamling å være. Grue har også fått fram flere lyrikernavn som har høstet anerkjennelse.

- Vi kommer til å se mer konsentrasjon de neste tre til fire årene. Små bokhandler kommer til å satse på bestselgere og mindre utvalg, mens det vil komme en konsentrasjon av store bokhus i byene, slik som vi ser i Bergen med Melvær og i Oslo med Norli og Tanum, hvor man får hele spekteret, sier Grue.

- Er det noe poeng å gi ut bøker som ikke selger?

- Alle forleggere vil jo gjerne ha en bestselger, men vi ønsker jo at bøkene vi gir ut skal leses av så mange som mulig, uansett om de anses for å være smale eller brede. Men som forlegger må man ikke glemme at det er kulturproduksjon en driver med. Det har jo noe med den norske kulturarven å gjøre. Samtidig er det kanskje en illusjon å tro at folk leser bøkene bare de bli sendt ut til bokhandlene, sier Grue.

Kagge utenfor

Tidligere polfarer Erling Kagge driver nå sitt eget forlag, Kagge Forlag. Han er ikke medlem av Forleggerforeningen, har aldri vært det, og er dermed ikke tilsluttet bransjeavtalen. Han ble kjent i bransjen som mannen som ville selge bøker på Rimi, hvilket han også gjorde i noen tilfeller.

- Konsentrasjon er en tendens i bransjen. Generelt mener jeg den er uheldig, et snev av ansvar bør man ta som forlegger. Men generelt bruker vi ikke tid på å diskutere bransjeavtalen her i huset. Vi er opptatt av å lage gode bøker, sier Erling Kagge.

Og om fastprisen på bøker, som bokbransjen har fått dispensasjon til å ha fram til utgangen av 2004, har Kagge dette å si:

- For min del ville det vært mye bedre uten. Kagge Forlag kan drives med frie bokpriser. Hele systemet med faste bokpriser er tilrettelagt for de tre største forlagene (Aschehoug, Gyldendal og Cappelen - red.anm.). Det bør skje noe. Bokbransjen har hatt det så bra så altfor lenge, sier Kagge.