Jeg leser i Dagbladet 13.2 at Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff tolker kulturministerens berømte samtale «i beste mening» og affæren som «uttrykk for en lettere nervøsitet fra enkelte». Kanskje er Audun Eckhoff mer vant med disse telefonsamtalene enn meg.

Men jeg undres når han skriver at mitt forord som handler om nasjonalisme - sett i sammenheng med Norges Grunnlovsjubileum 2014 - er en «skivebom». Det hadde vært fint å få belyst i hvilken forstand teksten er en skivebom. Derfor retter jeg følgende spørsmål til Eckhoff som jeg ønsker at han besvarer punkt for punkt:

1. Bommer jeg i beskrivelsen av nasjonalismen som en generell tendens i Europa, med flere likartede høyrepopulistiske partier, som har befestet sine posisjoner kraftig, og i en del land også fått regjeringsinnflytelse? Er dette feil Audun, og i så fall, i hvilket henseende?

2. Tar jeg feil i at det er en farlig tendens, og at toleransen for den språkbruken og den praksisen som nasjonalistiske og høyrepopulistiske partier står for uthuler andre partiers og samfunnets generelle holdninger til for eksempel fremmedfiendtlighet?