SAMTALE TIL BESVÆR: Kulturminister Thorhild Widvey tok personlig kontakt med Pontus Kyander etter at han omtalte Frp som «et farlig nasjonalistparti».
Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
SAMTALE TIL BESVÆR: Kulturminister Thorhild Widvey tok personlig kontakt med Pontus Kyander etter at han omtalte Frp som «et farlig nasjonalistparti». Foto: Vegard Grøtt / NTB ScanpixVis mer

Tar jeg feil?

«Tar jeg feil i min beskrivelse av Frp som et nasjonalistisk parti?» under Pontus Kyander.

Meninger

Jeg leser i Dagbladet 13.2 at Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff tolker kulturministerens berømte samtale «i beste mening» og affæren som «uttrykk for en lettere nervøsitet fra enkelte». Kanskje er Audun Eckhoff mer vant med disse telefonsamtalene enn meg.

Men jeg undres når han skriver at mitt forord som handler om nasjonalisme - sett i sammenheng med Norges Grunnlovsjubileum 2014 - er en «skivebom». Det hadde vært fint å få belyst i hvilken forstand teksten er en skivebom. Derfor retter jeg følgende spørsmål til Eckhoff som jeg ønsker at han besvarer punkt for punkt:

1. Bommer jeg i beskrivelsen av nasjonalismen som en generell tendens i Europa, med flere likartede høyrepopulistiske partier, som har befestet sine posisjoner kraftig, og i en del land også fått regjeringsinnflytelse? Er dette feil Audun, og i så fall, i hvilket henseende?

2. Tar jeg feil i at det er en farlig tendens, og at toleransen for den språkbruken og den praksisen som nasjonalistiske og høyrepopulistiske partier står for uthuler andre partiers og samfunnets generelle holdninger til for eksempel fremmedfiendtlighet?

3. Tar jeg feil i min beskrivelse av Frp som et nasjonalistisk parti? Partitoppene, inklusive Siv Jensen, selv har stadig tilbakevendende snakket om og betont nasjonal særkultur og til og med brukt begrep som «snikislamifisering». Det siste forekommer foruten i FrP kun hos partier på den ytterste høyre fløy.

4. Mener du at Trondheim kunstmuseum tar feil i å ta del i, eller en gang i blant initiere, debatt om viktige samfunnsspørsmål? Hva skal vi gjøre for å innfri vårt samfunnsoppdrag om å være utfordrende og selvstendige, uten å noen gang for eksempel nevne et politisk parti ved navn? Bør det være en regel at kulturinstitusjoner ikke nevner politiske partier eller kritiserer politiske holdninger? Er det en forskjell på regjeringspartier og andre partier? Får jeg lov til å kalle ekstreme grupper, for eksempel nazister og stalinister, ved deres navn når det er faglig begrunnet av den samfunnsdebatt som kunsten vi viser foranlediger? Hvor stort skal et parti være for at jeg ikke bør nevne dem i mitt forord?

Jeg tror at Audun Eckhoff kan lære oss mye gjennom å tydelig besvare disse spørsmålene. De er viktige.