Tar krim plassen til mer «høyverdig» litteratur?

Se debatten live på dbtv klokka 16:00.

(Dagbladet:) Er krimprosaen god nok, synes kritikerne betegnelsen «krim» blir litt vanskelig å bruke.

Da Ferdinand von Schirachs nyeste bok kom i januar, brukte A-magasinet betegnelsen «krim for lesere som ikke liker krim».

Eller, som Dag & Tids Oddmund Hagen sa det: «(...)ser ein på brotsverket som blir utført, kan ein snakke om krimsjangeren, men over det kriminelle aspektet står det etiske dilemmaet romanen tek opp, og da er Collini-saken ein seriøs og tankevekkjande tekst som loddar djupt i tysk etterkrigshistorie.»

Seriøse og tankevekkende tekster som lodder dypt i historien er altså uforenlig med krimsjangeren, skal vi tro Hagen.

ASLAK NORE har skrevet krimmen «En norsk spion», og skal være med på debatt i ettermiddag. 
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
ASLAK NORE har skrevet krimmen «En norsk spion», og skal være med på debatt i ettermiddag. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

Samtidig leser mange krim, og noen hevder at krimlitteraturen tar plassen til mer høyverdig litteratur. Og flere forfattere tar i bruk krim-momenter i andre typer romaner.

Er krim litteraturens død eller redning?

Se Ketil Bjørnstad, Aslak Nore, Agnes Moxnes og Gunnar Staalesen i debatt klokka 16:00, direktesendt fra Halvbroren, bokhandelen i Cappelen Damm-huset. Nils Nordberg er programlederen.