Tar kritikken på alvor

Granskningsutvalget som har gjennomgått Fritz Moen-sakene kritiserer politiet og påtalemyndigheten på flere områder. Noen medier har gitt uttrykk for at vi har vært fraværende i denne debatten, noe som kan etterlate et inntrykk av at vi ikke tar kritikken alvorlig. Dette er galt og vi vil gjerne rette opp mulige misforståelser.

Først: Kritikk mot politi og påtalemyndighet mottas med det største alvor og ydmykhet i etaten. Det gjelder også i denne saken, slik blant annet riksadvokaten ga uttrykk for i en pressemelding samme dag som utvalget la fram sin rapport.

Dernest: Granskningsutvalget har gjennomført et meget viktig arbeid, og rapporten studeres nå nøye og med stor interesse i alle politidistriktene og hos statsadvokatene. Det er viktig for oss å lære av feil, og Politidirektoratet og Riksadvokaten satte i verk en gjennomgang av denne saken i hele etaten allerede høsten 2006, etter at det ble klart at også det andre drapet Fritz Moen var dømt for måtte gjenopptas. (Påtalemyndigheten sluttet seg til denne begjæringen.)

Fritz Moen-sakene har vært tema på flere politisjefsmøter. På møtet i januar i år rapporterte politimestrene og sjefene for politiets særorganer om deres arbeid med saken og hvilke tiltak de hadde satt i verk for å unngå at en tilsvarende situasjon skal oppstå på ny. Tilbakerapporteringene viste at mange distrikter hadde gått inn i dette med stort alvor. Politidirektøren og riksadvokaten ga klare føringer for det videre arbeid. Den gode prosessen som er satt i gang vil nå videreføres ut fra Granskingsutvalgets vurderinger og konklusjoner. Riksadvokaten og Politidirektoratet vil fremover samarbeide for å sikre at samtlige politidistrikter, særorganer og hele påtalemyndigheten har kunnskap om hva som gikk galt i Fritz Moen-sakene og at de iverksetter tiltak for så langt mulig å hindre at det skjer igjen. Samlet sett burde dette gi god uttelling.

Arbeid med forbedringer er en kontinuerlig prosess, og heldigvis har det skjedd mye i politiet og påtalemyndigheten i årene som har gått etter at Fritz Moen ble etterforsket og dømt. Metoder er forbedret, opplæringen er styrket og nye instrukser er sendt ut. Samtidig jobber etaten stadig mer målrettet med forbedring av kunnskaper og etiske holdninger hos hver enkelt ansatt. Selv om det er vanskelig å gi noen garantier, mener vi at norsk politi og påtalemyndighet på viktige områder står betydelig bedre rustet mot å komme i en tilsvarende situasjon som i Fritz-Moen sakene. Noen eksempler til illustrasjon:

Politiets avhørsteknikk er vesentlig endret og forbedret, og opplæringen av studenter og ferdigutdannede polititjenestemenn ved Politihøgskolen bygger på dette. Blant annet drilles objektivitetskravet inn på en helt annen måte enn før. Endringene er basert på både egne og andre lands erfaringer, og flere land erkjenner at tidligere avhørsteknikk har ført til gale tilståelser og feil konklusjoner. Vi har tro på at den avhørsteknikk og de krav til objektivitet i etterforskingen som nå er grunnlaget for opplæring av polititjenestemenn er vesentlig forbedret, og vi følger med i internasjonal utvikling og forskning for å kunne identifisere svake punkter og hva som kan gjøres bedre.

Riksadvokaten har gitt instruks om bruk av lyd- og bildeopptak ved avhør i alvorlige saker og Politidirektoratet arbeider med den tekniske tilretteleggingen. Denne avhørsformen bidrar til å sikre at ingen utsettes for utilbørlig press, blir mistolket eller på annen måte misforstått, noe som er særlig viktig ved avhør av personer med funksjonshemning og når det må brukes tolk.

I tillegg til opplæring på Politihøgskolen er kravet til objektivitet i etterforskingen understreket i gjentatte kurs og møter der advarslene mot å låse saken mot en bestemt gjerningsmann for tidlig i etterforskingen også har stått sentralt.

En arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten gjennomgikk i 2002 alle sider ved etterforsking av drap med ukjent gjerningsmann. Det er ikke tvil om at drapssaker nå etterforskes bredere enn tidligere og det er utviklet bedre verktøy for analyse av bevismateriale.Riksadvokaten sendte i 1999 ut instruks om behandling av såkalte ”O- dokumenter”, blant annet for å sikre at slike gjøres tilgjengelig for forsvarere.

I tillegg til nye og bedre metoder og økt opplæring, har vi også fått ny teknologi. Særlig bruk av DNA og elektroniske spor innebærer en vesentlig forbedring av mulighetene for oppklaring i drapssaker. Disse øker også mulighetene for utelukkelse av mistenkte.

Bruk av sakkyndige er viet mye oppmerksomhet de siste årene. Riksadvokaten har presisert at påtalemyndigheten må forvisse seg om at de sakkyndige har den nødvendige ekspertise. Sakkyndige må gis et presist mandat for sitt arbeid, og deres uttalelser må så langt det er mulig etterprøves gjennom etterforskning. Den rettsmedisinske kommisjonen gjør nå et viktig arbeid for å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid

Til slutt: Redegjørelsen for de tiltak som er planlagt og iverksatt er ingen unnskyldning for det som gikk galt og heller ikke et forsøk på å ta oppmerksomhet bort fra tragedien som rammet Fritz Moen.

Vi er også klar over at det kreves både strukturelle forbedringer og kontinuerlig arbeid med hver enkelt tjenesteperson for å opprettholde den etiske og profesjonelle standard som er nødvendig for å hindre at slike feil skal skje igjen. Derfor legges det stor vekt på metodeutvikling, kunnskaper og opplæring i etikk både på Politihøgskolen og i etaten ellers.

Ingen unnskyldning kan reparere den urett som er begått. Men samtidig som det er viktig å erkjenne feil, ønsker vi å vise hva vi gjør for å bedre etterforskingen og støtte opp under den enkeltes rettssikkerhet. Bare gjennom et absolutt kvalitetskrav og med rettssikkerhet i vid forstand som rettesnor kan politiet og påtalemyndigheten opprettholde høy tillit i befolkningen – en tillit vi er helt avhengige av dersom vi skal lykkes i den viktige samfunnsoppgaven det er å bekjempe og oppklare kriminalitet.

Vi ønsker åpenhet rundt politiets og påtalemyndighetens arbeid og vi ønsker åpenhet rundt de feil som begås – både i Fritz Moen-sakene og ellers. Både publikum, de ansatte og vi som ledere for henholdsvis politiet og påtalemyndigheten har alt å tjene på at feil, kritikkverdig opptreden og straffbare forhold blir kjent og avklart. Alle som har noe å kritisere politiet for, bør klage og anmelde mulige straffbare forhold. Bare slik kan vi i etaten bli klar over feil som begås og rette dem opp. Bare på den måten blir det synlig hvor alvorlig vi tar slike saker og at vi arbeider hardt og målrettet for å lære av feilene som gjøres.

Ingen unnskyldning

kan

reparere den

urett som er begått.