DEBATT

Tar vi vare på historien?

Sylvi Listhaug slettet selv innlegget som gjorde at hun måtte gå av. Hvem tar vare på de digitale ytringene som former norsk historie?

SLETTET: Tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp), sammen med rådgiver og facebookstraeg Espen Teigen. Kommunikasjonen på sosiale medier som former og beskriver norsk historie må tas vare på, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SLETTET: Tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp), sammen med rådgiver og facebookstraeg Espen Teigen. Kommunikasjonen på sosiale medier som former og beskriver norsk historie må tas vare på, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Espen Sjøvoll, som er avdelingsdirektør i Arkivverket, har skrevet interessant i Klassekampen om de avveininger som må gjøres når man skal ta stilling til hvorvidt elektronisk kommunikasjon bør lagres for ettertiden. Den konkrete bakgrunnen var at den nylig avgåtte justisministeren etter massiv kritikk hadde slettet et innlegg hun hadde lagt ut på Facebook. Sjøvoll understreker derfor at Arkivverket tar vare på kopier av slike ytringer, «for å kunne gi ettertiden mulighet til å analysere dynamikken som har skapt morgendagens Norge».

Som Sjøvoll skriver, må det likevel foretas en avveining mellom retten til å bli glemt og plikten til å huske. Et rimelig utgangspunkt er at personer med viktige eller ledende offentlige stillinger må forvente at det de skriver på sosiale medier blir betraktet som offentlige ytringer som har allmenn interesse. Juridisk sett trenger man heller ikke ha noen fremskutt offentlig posisjon for å bli gjenstand for en slik vurdering. En ytring betraktes som offentlig hvis den kan leses av mer enn 20-30 personer. Dette betyr i streng forstand at det aller meste av kommunikasjonen på Facebook og Twitter er å forstå som offentlig, selv om kjennskapen til dette ser ut til å variere sterkt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer