Det er over for Europa. Utenriksminister Børge Brendes utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tidligere i uka, levnet lite håp for kontinentet som har vært ute mang en vinternatt før opp gjennom historien. Men en mer dystopisk analyse har knapt vært levert fra noen utenriksminister i etterkrigstida.

Det er grunn til å bli redd, er budskapet. Men ut av frykt og kaos, oppstår nye muligheter. Politisk selvfølgelig, men også økonomisk. Vi må tenke innovativt.

Mange vil legge skylda på flyktningene for at Europa bryter sammen. Det vil si, all verdens mennesker som kommer til Europa i hopetall på flukt fra krig og fattigdom uten visa og hotellplass. De kommer ikke i turistbusser eller cruisebåter. De er kjipere enn tyskere i bobil langs norskekysten. Ikke kjøper de billetter til show i West End, eller besøker Louvre.

Det er rett og slett mennesker vi ikke har bruk for, hvis vi tenker tradisjonelt. Riktignok sørger de for belegg på høyfjellshotell utenom sesongen, men i lengden er de ikke bidragsytere til den lokale økonomien. De kjøper ikke dagpass i heisen i Hemsedal. Eller en vaffel og kaffe til 81 kroner.